Puls - Glädjens yppersteprest

(Oslo/PULS): Det var egentlig en hel del ting å utsette på gårsdagens konsert -for eksempel haltende lyd, litt spe vokal, og et ikke altfor imponerende band. Men mye av dette gjør Håkan Hellström opp for seg med sin mektige utstråling og en intens sceneopptreden.

Rockefeller var selvfølgelig fylt til randen av et ungt publikum fredag kveld, da ungpikeidolet og homseikonet Håkan Hellström vendte tilbake til Oslo for å promotere sin nye skive "Det Är Så Jag Säger Det". Nå behøver man nødvendigvis ikke være ungpike eller homse for å like Hellströms musikk; jeg, for eksempel er ingen av delene, og ble som så mange andre voldsomt imponert over debutalbumet "Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg" og påfølgende konsertopptredener her til lands i fjor. Nå har han altså sluppet oppfølgeren, som har fått blandet mottagelse i pressen (Hva PULS mener leser du til uka).

Ut av høytalerne på Rockefeller strømmer som vanlig svenske viseklassikere som oppvarming til konserten, og når "Visa Vid Vindens Ängar" toner ut, begynner et forventningsfullt publikum å ane at konsertstart er rett rundt hjørnet. Konserten i Bergen kvelden i forveien ble skamrost av både norsk og svensk presse, som fortalte om en opplagt og umåtelig hyperaktiv Håkan Hellström, men energien han eventuelt brukte opp der borte, var tydeligvis på plass igjen til Oslo-gigen. Etter åpningslåta "Mitt Gullbergs Kaj Paradis" går Håkan tilbake til gjennombruddsalbumet og framfører "Uppsnärjd I Det Blå" mens gulvet på Rockefeller må tåle en real støyt. Unødvendig å si at responsen fra publikum var svimlende fra begynnelse til slutt.

Hellström spiller seg igjennom mye av materialet fra "Det Är Så Jag Säger Det", men det er tydelig at låtene fra "Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg" gir mest tenning blant et allerede overtent publikum. Allsangfaktoren er voldsom under låter som "En Vän Med Bil" og "Ramlar", men publikumet virker også å ha trykket låtene fra den siste skiva til sitt bryst, og synger med også på disse. Trist at han ikke drar noen av låtene fra den fantastiske EP`en "Luften Bor I Mina Steg", men det var vel heller ikke å forvente.

Lyden er som nevnt ikke optimal; ei heller bandet, og jeg syntes Hellström sliter mer med synginga nå enn ved tidligere konserter. Allikvel blir ikke dette så avgjørende for sluttproduktet som det kanskje kunne ha blitt med en annen frontfigur eller en annen type musikk. Trist også at

Sist i settet kommer tittelkuttet fra debutalbumet, før ekstranumrene "Kom Igjen Lena!", "Nu Kan Du Få Mig Så Lett" og den lekre "Vi Två, 17 År" avslutter showet.

Et feststemt folk fikk fikk akkurat det de kom for - en fest. Og toastmaster og partygeneral Håkan Hellström serverte igjen en stor konsert på Rockefeller. Han har kanskje ikke helt klart å følge opp "Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg" på en overbevisende måte, men på konsertfronten er han fremdeles et unikum.

Espen Hovelsen

Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret