Puls 25.02.03

HGH: Et multimedia-orkester - med kassettspiller og gitar. ( )

Tips noen om denne saken

Les også

Multimedia-orkesteret HGH

- Vi skal snart ut på en seks uker lang turné. Tre uker i Norge, tre i Tyskland, Nederland, Belgia, Danmark og Østerrike. Det blir mye rødvin, seine netter og mye god musikk. Ypperlig atmosfære for låtskriving. Det må vel kunne kalles det gode liv? Det er Håkon Gebhardt og Martin Hagfors som stiller et spørsmål de vel strengt tatt allerede har svart på sjøl. Sammen er de HGH.

Guttene er helt opplagt innstilt på det gode liv, også akkurat nå, mens de er i ferd med å dele ei flaske rødvin nede på Mono midt i hovedstaden.

MULTIMEDIA
En samtale med HGH kommer fort til å dreie seg om produksjon og teknikk. Paradoksalt nok, siden de temmelig sikkert er det minst ”produserte” pop-orkesteret i virksomhet på den vestlige halvkule.

Under innspillinga av det aktuelle tredje-albumet, ”Seb’s Hotel” (Stickman/Tuba), benytta de tre mikrofoner; en til hver av dem – og en som hang på do, for å justere klangen.

- Vi nærmer oss Sgt. Pepper-nivå, flirer de.

The Beatles spilte som kjent inn ”Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band” med fire mikrofoner til rådighet. Det blei musikk av det også. I dag snakker man stort sett ikke lenger om antall spor. Man har kort og godt det antall spor til rådighet som man mener produksjonen fordrer.

Albumet ble innspilt på Kielferga og på hotellrom i Nederland, Belgia og Tyskland. De tre mikrofonene var dytta inn i en gammal Tandberg 6000 x, som for øvrig er avbilda på innsida av coveret.

Det første albumet til HGH, innspilt i 1999, blei tatt opp med én mikrofon – og den gangen var de tre musikere, inkludert Hellbillies-gitaristen Lars Håvard Haugen. Joda, det blei musikk av det også.

På minimalistisk vis uttrykker de sin lydfilosofi slik:

- Kassettspiller + Gitar = Multimedia!

SEBISMEN
De karakteriserer det som en del av Sebismen: Å nå ut til alt folket. Sammen med skiva har de således produsert noen tusen postkort; posten må som kjent fram. Til alt folket.

Men Sebismen?

- Vi fant en gang Seb’s Hotel på Reperbahn i Berlin. Klokka var seint på natt, og Seb satte fram mat og vin. Vi ble sittende å prate til 11 på morgen, og det viste seg etter hvert at fyren var gammel sjømannsprest. Vater Seb.

Plutselig innså de at det var bare timer til soundcheck i neste by. Martin var ikke dru, og Håkon har ikke lappen.

- Altså spurte vi Seb enkelt og brutalt om han kunne tenke seg å kjøre oss? Det kunne han. Han kjørte oss i tre uker, og etter det har han vært vår faste sjåfør på Kontinentet. I Sebismen er det faktisk slik at også vi – HGH – endelig passer inn i en trosretning!

De begynner å fable om en julekonsert i Oslo Spektrum med HGH & Bettan & Jan Werner – hvilket vel utelukkende beviser at vindrikking er en svært sentral del av Sebismen. Det gode liv.

HGHs FØRSTE HYTTETUR
Gebhardt fra Motorpsycho og Hagfors fra Home Groan er liksom ikke på papiret - som Kjell Kristian Rike ville sagt det - den perfekte match. Slik gikk det til, according to Martin Hagfors:

- Trommeslageren i Jaga Jazzist ringte og gjorde meg oppmerksom på at Motorpsycho i en intern oppsummering hadde kåra en Home Groan-sang til Årets Låt. Jeg maila dem, og spurte om de hadde behov for et supportband, hvilket de ikke hadde. I stedet het det i svaret at jeg kunne melde meg om jeg hadde en låt som krevde en banjo i G eller D.

Rett etter kom den kjente banjospiller Gebhardt på besøk, og siden han hadde gått på folkehøyskole sammen med Lars Håvard Haugen så... Vel, snart ble det hyttetur.

- Vi spilte hele dagen, drakk vin – og hørte på Richard Thompson. Dama til Lars Håvard var forresten outstanding som catering-ansvarlig.
Det var altså på denne hytteturen de kom til å benytte én – 1 – mikrofon.

ER BERLIN EN BY?

HANK WILLIAMS: Viktig inspirasjonskilde for HGH. ( )

Så dro de på turné, som duo. Lars Håvard fikk et produksjonsoppdrag, og måtte trekke seg – to dager før avreise. Men duoen som beskriver seg sjøl som en mix av Hank Williams og Kurt Weill visste råd. Gitarsoloene til Lars Håvard ble gjennomført på et kam-liknende instrument – men hvordan skulle de greie å holde på de 90 minuttene kontrakten fastslo? Albumet de hadde spilt inn varte tross alt ikke lenger enn 34 minutter...!

- Vi begynte å fortelle vitser og historier – ja, innimellom var vi på sketsj-stadiet.

KURT WEILL: Viktig inspirasjonskilde for HGH. ( )

På tysk jord kunne Gebhardt f.eks. fortelle om sin egen familie. Tippoldefar eller noe sånt kom nemlig til Hammerfest midt på 1800-tallet. Men i 1945, etter at krigen var slutt, ville en yngre slektning til Berlin, på sykkel. Han og kjæresten vendte imidlertid fort nesa nordover, rett og slett fordi det ikke var noen by å besøke. Berlin fantes jo ikke.

- Så slutta jeg med å si at ”men alle kan jo se at i dag fins det virkelig en by her...” Den var selvfølgelig helt på kanten, men vi kom helskinna fra det.
Gebhardt hyler av begeistring når vi minner ham på Frode Alnæs’ legendariske hilsen til sitt tyske publikum da Dance With A Stranger spilte i Berlin:

- An bass, Yngve Moe, von Narvik – klinkt eine Klocke...?!!?

(De nærmeste turnédatoene til HGH finner du her.

Arild Rønsen

Siste saker

Resirkulert rockjournalistikk

Guns n' Roses: Chinese Democracy

The September When: Judas Kiss

Hove er konk!

Chairlift: Does You Inspire You

Sweden Rock tar form