Puls - Jernjomfruen står fjellstøtt

(Göteborg/PULS): Dance Of Death-turnéen er forlengst i gang, etter den hitpregede "Give Me Ed ´til I´m Dead"-turnéen tidligere i sommer. Norge er utelatt denne gangen, men for første gang på noen år spilte Iron Maiden i Scandinavium hos våre naboer i Göteborg.

Selv om Iron Maiden solgte ut Spektrum to ganger i juni, så ble konsertene med metalheltene i Sverige utsolgt på halvtimen - én i Stockholm og én i Göteborg. Da sier det seg selv at Iron Maiden er litt større enn her til lands, og at vi ble utelatt denne gangen.

Det var et bra show vi ble snytt for, kanskje det mest påkostede siden Seventh Son-turnéen fra 1988. Når også Dance Of Death er den beste platen på 15 år, så var det duket for en kjempekveld selv om det ble mye nytt stoff.

"Wildest Dreams" åpnet showet, med den vante "vi driter i å ha lydsjekk"-grøten fra de seks 45-åringene. Det falt heldigvis på plass ikke så lenge etter, og de høylytte West Ham-supporterne tok oss inn i en nostalgisk triologi med "Wrathchild", "Can I Play With Madness?" og "The Trooper".

Dance Of Death ble som tidligere nevnt sterkt representert. Og kledd som selveste mannen med ljåen, tok Bruce Dickinson de nesten 10.000 publikumerne igjennom det solid gjennomførte tittelsporet. En skjult keyboardist hadde sitt med å henge med på notene når låta ble til en mektig og underholdende rockesymfoni fra midten og ut. Et fabelaktig nummer.

Det samme kan sies om "Pachendale" der hele scenen ble gjort om til en krigssone, med Dickinson iført hjelm og frakk blant piggtrådgjerder og døde medsoldater liggende omkring. En teatralsk frontfigur hadde publikum i sin hule hånd, og Iron Maidens scenerigg anno 2003 var intet annet en meget imponerende.

Denne turnéens låt fra Blaze Bailey-perioden ble "Lord Of The Flies" fra den åtte år gamle X-Factor. Denne gangen med en annen toneart enn originalen og med Bruce Dickinson himmelshøyt opp på refrenget. Han sang fantastisk bra i Spektrum før i år, og fulgte opp med en like bra presentasjon nå. Ganske utrolig, da mannen sleit med høyden allerede til liveopptakene fra World Slavery Tour fra ´84 som senere havnet på Live After Death året etter.

Til slutt ble det som ventet et hit-race fra de største aktørene innen The New Wave Of British Heavy Metal. Nostalgikjøret "Hallowed Be Thy Name", "Iron Maiden" og til slutt "Run To The Hills" ble kun avbrutt av Dance Of Deaths avslutningsnummer; den akustiske "Journeyman" som første ekstranummer. Kanskje den eneste overraskelsen den siste halvtimen, da Iron Maiden neppe kan ha hatt slik leirbålstemning på scenen før.

De kunne kanskje vært mer kreative med backkatalogen den siste halvtimen, for det er lenge siden vi har hørt eksempelvis "Running Free", "Prisoners" og "Stranger In A Strangeland" nå. Likevel bruker en Iron Maiden-konsert å fremkalle et fornøyd glis på undertegnede, noe den klarte nå også.

Dette spilte Maiden i Göteborg:

Wildest Dreams/Wrathchild/Can I Play With Madness?/The Trooper/Dance Of Death/Rainmaker/Brave New World/Pachendale/Lord Of The Flies/No More Lies/Hallowed Be Thy Name/Fear Of The Dark/Iron Maiden

ekstra: Journeyman/The Number Of The Beast/Run To The Hills

Odd Inge Rand

Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret