|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 16.05.04
MARILLION: Biter fremdeles fra seg. ( ) Les også |
Marillion på vei oppover igjen Fra EMI-kontrakten med Marillion gikk ut etter "Afraid Of Sunlight" i 1995 har bankkontiene til bandmedlemmene blitt mindre og mindre. Vendepunktet har imidlertid kommet, og Marillion har igjen fått fotfeste på hitlistene. Puls tok en prat med Pete Trewavas og Steve Rothery om saken. "Vi slapp Anoraknophobia i 2001, og det var den første platen som snudde trenden. Det er den første Marillion-platen som har solgt bedre enn den foregående siden "Misplaced Childhood", sier gitarist Steve Rothery. Det var altså i 1985 det store skjedde for Marillion, da med skotten Fish fremst i rekkene. Albumet Misplaced Childhood inneholdt to ballader som skulle forandre livet fullstendig for Pete Trewavas, Ian Mosley, Mark Kelly, Steve Rothery og den eksentriske frontfiguren Fish. Låtene het "Lavender" og "Kayleigh", og godt hjulpet av et kanonalbum utenom de to listesuksessene ble Marillion et verdenskjent arena-band. Suksess kan imidlertid være vanskelig å takle, og selv om neste plate Clutching At Straws var en hit to år etter, med singelen "Incommunicado" i forkant, var idyllen begynt å slå sprekker. "Det var et vanskelig album å lage, og det var mye vi måtte igjennom før platen endelig var ferdig", erindrer bassist Pete Trewavas. Etter turnéen var over tok Fish hatten sin og gikk for å starte en solokarriere. I Marillion startet jakten på en ny frontmann. Redningen ble Steve Hogarth, en vokalist totalt forskjellig fra Fish. Samme året som Fish slapp sitt brilliante debutalbum Vigil In A Wilderness Of Mirrors slapp Marillion like brilliante Seasons End. Marillion hadde årene i forveien vært et band sterkt representert på hitlistene, og heldigvis inneholdt Seasons End låtene "Easter", "The Uninvited Guest" og "Hooks In You" som også klarte seg bra på listene. Overgangen var vellykket. I 2004 har Marillion bak seg 15 år og 9 album med Steve Hogarth i front, og de har sjelden eller aldri sett seg tilbake. "Marillion er et band som liker å eksperimentere og jobbe mye i studio. Vi bidrar alle, og vi har sjelden mye forhåndsskrevet stoff når vi møtes i studio for å begynne på en ny produksjon", forteller Steve Rothery. Arbeidet med årets utgivelse Marbles begynte rett etter at turnéen for Anoraknophobia var ferdig i 2001. "I etterkant må vi vel si at det ikke er det smarteste trekket vi har gjort", sier Rothery. "Det er vanskelig å forandre tankegangen fra turné til studioarbeid rett over natta, og vi trengte vel kanskje en pause for å nullstille oss før vi begynte på "Marbles", fortsetter han. Det kan være noen av grunnene til at det tok hele tre år å lage Marbles, like lenge som de i sin tid tok å lage Brave fra 1994; et album som mange sammenligner Marbles med. "Det var egentlig produsent Dave Meegan´s vilje som resulterte i hvilket album "Marbles" til syvende og sist ville bli. Vi hadde nok materiale og idéer til å lage en 4-5 vidt forskjellige album", sier Rothery. Dave Meegan er mannen som har fulgt Marillion i tykt og tynt i mange år, og han har sitt å si på Marillions sound, spesiellt for Steve Hogarth-versjonen. For Marillion er han omtrent like viktig som George Martin var for The Beatles. Et annet uvurderlig aspekt rundt Marillions virksomhet er en meget dedikert fanskare. Bandet har omtrent skapt revolusjon rundt finansiering av plateutgivelser og promotion. Fansen har nemlig betalt det igjennom forhåndsbestillinger av plata. "Det har vært en meget essensiell del av vår virksomhet. For "Anoraknophobia" var forhåndsordrer av plata brukt til studioutgifter, mens for "Marbles" har vi brukt pengene til omfattende promotion", forteller Steve Rothery. Hele 13.500 forhåndsordrer kom i forkant av Marbles-slippet, noe som bidro til en solid promotion for albumet. Fansen har også gjort sitt til at Marillion er å finne på singlelistene igjen. Singelen "You´re Gone" nådde nr. 7 på hitlisten i England og nr. 8 i Nederland. "Jeg hørte nettopp at den var nr. 2 i Tyrkia også, faktisk", ler Rothery. "Det som skjedde var at vi slapp singelen med tre forskjellige cover, så oppfordret vi fansen til å kjøpe alle tre. Når mange nok hadde gjort det, ble alt salg registrert som én og samme single, og salgstallet ble nok til at vi entret Topp 10 i England igjen", sier gitaristen. Slippet av neste single "Don´t Hurt Yourself" blir nok gjort på samme måten. En låt som Steve Rothery faktisk spiller bass på. "Det stemmer. Pete gjorde gitararrangementet på den låta, så det endte opp med at han spilte det i studio også. For at jeg ikke skulle bli helt arbeidsløs spilte jeg like godt bass", forteller Steve. PULS kan forøvrig avsløre at Steve Rothery har spilt bass før, den gangen på Misplaced Childhood. Rothery blir først litt overrasket, men bekrefter senere. "Jo, jeg spiller faktisk bass et stykke ut i side 2 på "Misplaced". Jeg vet ikke om Pete Trewavas vet det, og slik jeg husker var han på ferie når det skjedde", erindrer Steve med et smil. 2004 blir et avgjørende år for Marillions videre satsning. "Vi skal i år på vår første USA-turné på noen år, og jeg og Steve H har allerede vært over for å gjøre litt promotion", forteller Steve Rothery. Foruten liveplaten Anorak In The UK er alle Marillion-albumene sluppet i Amerika, men de har ikke promotert et album igjennom turnévirksomhet siden This Strange Engine fra 1997. Målet er at Marillion skal gjenvinne publikumet som tok i mot den nye versjonen av Marillion med åpne armer på begynnelsen av 90-tallet. "Vi håper at "Marbles" selger enda mer enn "Anoraknophobia" både her og i USA. Så langt ser det bra ut", avslutter Steve Rothery. 
|
Siste saker Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH |
