|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 05.12.04
PREPPLE & KJARTAN: Ble ikke DumDum uten at noen hadde gjort et stykke arbeid i forveien. ( ) Les også |
Rockhistorisk sludder Håkon Moslets betraktninger om norsk rocks historie er så ahistoriske at han burde bruke adventstida til å gruble over langt andre ting enn opptakten til Jesu fødsel. Vi burde selvfølgelig ha kasta oss inn i dette ordskiftet for lengst. Forklaringa er at undertegnede noen dager, på heltid og vel så det, har vært opptatt med å lansere ei bok om Vålerenga. Jeg nevner det, fordi hendelsen illustrerer det helt vesentlige også i denne debatten: Det er som regel lurt å ha et perspektiv som strekker seg litt lenger enn til egen nesetipp. Musikksjefen i P3 mener i korthet at det ikke skjedde noe vesentlig i norsk rock før midten av 80-tallet. Mer konkret: Det som skjedde før Raga & Jokke & deLillos & DumDum Boys hadde liten eller ingen verdi. Jeg dukka over synspunktet da jeg søndag morgen hørte en reprise på RedaksjonEN via NRK radios utmerkede tilbud Alltid Nyheter. Her diskuterte Moslet med Jahn Teigen, og nå har jeg opplevd det også - at den notoriske surrepaven Teigen skulle framstå som en søyle av klarhet. Man skal ikke ha ført mange samtaler med Jahn Teigen for å vite at hans resonnementer ofte og før du veit ordet av det fører avsted i himmelretninger du trodde ikke eksisterte. I debatt med Moslet inntok mannen i lysegrønn stilongs rollen som et intellektuelt orakel. Teigen hadde rett i alt han sa. Og det som virkelig undrer meg er at P3s musikksjef - min gode venn og tidligere PULS-medarbeider Moslet - kan komme til å representere denne typen intellektuelt lavmål. - Se på musikken som ble skapt før 1985, sier Moslet. - Det er jo nesten ingen som kjøper den lenger! Unnskyld? Jobber ikke mannen i en redaksjon som i høy grad bestemmer hva som går over disk i Platekompaniet? Nå mener ikke jeg at P3 burde begynne å pushe Junipher Green og Popul Ace, men det får da liksom være måte på - også i øvelsen stikke hue i sanda. Man skal virkelig ikke kunne mer enn tre grep på gitar for å forstå at det som skjedde i går har betydning for hva som skjer i morra. Den som skal spore røttene til Rolling Stones, kan umulig komme utenom Chuck Berry og Robert Johnson. Det er likeledes fryktelig vanskelig å tenke seg Crowded House uten The Beatles. Akkurat på samme vis henger det sammen, når vi snakker om norsk rock. Ikke bare om enkeltband og -artister, men om norsk rock som sådan. Moslet får det til å høres ut som om De Fire Store oppsto i et historisk og musikalsk vakuum. Sånn var det selvfølgelig ikke. Og tror han virkelig at veldig mange mennesker kommer til å renne ned butikkene for å kjøpe Raga Rockers om tjue år? Det må være lov til å minne om at alle disse banda, De Fire Store, oppsto etter at Åge Aleksandersen hadde solgt godt og vel en halv million plater - med rock på norsk. Fullstendig patetisk blir det, når Viggo Johansen spør hva som skjedde av verdi før midten av 80-tallet - og Moslet kommer opp med... spiss øra: The Kids!
Jeg er forsåvidt enig i at "Hun Er Forelska I Lærer'n" var en ålreit poplåt, men her ligger jo hunden begravd: Moslet er nemlig gammel nok til sjøl å huske The Kids! Dermed glemmer han at eksempelvis The Vanguards og Pussycats - jeg kunne nevnt et titall - i historisk sammenheng er mye, mye, mye viktigere enn bandet som ble leda av faren til en som seinere skulle bli verdensmester på ski. Jeg veit at Håkon Moslet kan mye om rockens historie, både internasjonalt og nasjonalt. Akkurat derfor blir det så forstemmende å høre han, av alle, kringkaste denne typen sludder. Det aner meg at det er viktigere enn jeg trodde, å anbefale NRKs ypperlige serie om norsk rocks historie. Arild Rønsen  Legg til på Nettby   Share  |
Siste saker Guns n' Roses: Chinese Democracy The September When: Judas Kiss |
