|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 01.02.05
ALICIA KEYS: Var på vei til Molde, men så bød Toffen halvannen million.
( ) Les også |
Alicia Keys til Molde? Hvilke festivaler skal få offentlig støtte? Og skal festivaler som får offentlig støtte ha ”lov til” å kjempe om artister også ikke-støtteberettiga festivaler ønsker seg? Debatten har vart omtrent så lenge som det offentlige har ytt tilskudd til norsk kultur. Nå er den aktualisert, gjennom at Moldefestivalen angivelig overbød på Alicia Keys, en artist Quartfestivalen var ”først på” i budrunden. Det syntes Quart-general Toffen Gunnufsen lite om. Det er lett å forstå Toffen, ikke minst tatt i betraktning at Moldefestivalen – i kraft av sin posisjon som såkalt ”knutepunktsinstitusjon” – er inne som fast post på statsbudsjettet. Drøyt fire millioner offentlige kroner regner over Moldejazz hvert år. Det er da Toffen naturlig nok må tenke: Er det virkelig rart at de kan tilby Alicia Keys mer enn hva vi kan? Og: Er det meninga at de offentlige bevilgningene skal brukes sånn? Er ikke argumentet for å gi Moldefestivalen mye støtte nettopp at de skal presentere ”smal” kultur? Sjefen i Molde, den sindige og fornuftige Jan Ole Otnæs, trakk budet sitt på Alicia Keys da han ble oppmerksom på forholdet til Quart. I vanvare kan han selvfølgelig likevel ha vært med på å presse prisen opp i sinnsyke 1,5 millioner. PULS vs. ROCK FURORE I kjølvannet av vår pressede økonomi (og også til dels forskjellig syn på redaksjonell profil), fant noen seg et kontor tvers over gata for PULS-bastionen – og starta opp Rock Furore. Problemet var ikke at noen ville konkurrere med oss. Problemet var at de ville konkurrere på helt andre vilkår. Rock Furore-redaksjonen fant seg nemlig en samarbeidspartner i Norsk Rockforbund. Og vips: Der satt de plutselig, med gratis kontor og hele staben på offentlig lønn. Hvorfor? Fordi de som ”underavdeling” av den Norsk Rockforbund ble betrakta som et slags idealistisk foretak, med rett på alt det PULS ikke fikk - først og fremst: Skribenter som ble 100% finansiert av det offentlige, over budsjettet for arbeidsmarkedstiltak. PULS fikk aldri denne ”statusen”, fordi vi – korrekt nok – ble betrakta som et kommersielt foretak. Problemet burde likevel være enkelt å få fatt i: Rock Furore og PULS skulle jo konkurrere på nøyaktig samme marked: Vi søkte de samme leserne, fungerte i samme by, jakta de samme intervjuobjektene, og de samme annonsørene. Man skal ikke ha jobba mye med avisøkonomi for å forstå at dette var rammebetingelser PULS umulig kunne (over)leve med. Resultatet ble at undertegnede, med ansvar for seks-sju heltidsansatte medarbeidere, måtte ta noen upopulære avgjørelser – avgjørelser som etter hvert satte en stopper for den meningsløse forskjellsbehandlinga. I dag er den samme konflikten aktuell for eksempel i forholdet mellom Klassekampen og Morgenbladet – der sistnevnte tilgodeses med millionbevilgninger fra institusjonen Fritt Ord. SKAL ALLE FÅ? Et alternativ ville selvfølgelig være å kutte all offentlig støtte til kultur. Men det er det heldigvis ingen utafor Fremskrittspartiet som ønsker. I disse dager går det rundt et nett-opprop til støtte for den truede driften av Parkteatret i Oslo. En lang rekke kulturarbeidere har skrevet under på grunnlag av at ”Parkteatret Scene er desidert dårligst stilt m.h.t. offentlig støtte av samtlige norske kulturhus av tilsvarende størrelse”. Det er ikke vanskelig å stille seg bak et ønske om offentlige midler til Parkteatret Scene. Men hvor skal penga hentes fra? I den virkelige verden er det jo ikke slik at eksempelvis Parkteatret kan si at ”siden Kulturhuset i Skien får en halv million fra det offentlige, så skal vi ha det også”. Man kunne ønske seg slike tilstander, men sånn er verden dessverre ikke innretta. Altså: Om noen finner på å anlegge en stor og ambisiøs jazzfestival på et enda mer øde og forblåst sted enn Molde, la oss si i Kirkenes – skal de da umiddelbart ha krav på tilsvarende offentlig støtte? Vi veit jo alle hva det hadde betydd: Halvering av støtta til Moldejazz. Og hvor enkelt blir det da å drive planlegging i Molde? ”Alica Keys”-problematikken kommer i tillegg, for alle veit at uten artister av hennes type – Stevie Wonder, Van Morrison, Ulf Lundell, Bob Dylan – ja, så ville de fire millionene Molde mottar fra Staten langt fra være tilstrekkelig for å sikre den kvalitetsfestivalen Jan Ole Otnæs og hans medarbeidere heldigvis har vent seg til å stå ansvarlig for. Vi ønsker både Quartfestivalen og Parkteatret Scene ei lysende framtid. Men kom ikke her og si at dette er enkle spørsmål! Arild Rønsen  Legg til på Nettby   Share  |
Siste saker Guns n' Roses: Chinese Democracy The September When: Judas Kiss |
