PULS
Add to Google
litteraturplatermarkedkommentarermagasinquiznyhetersoekforsidennyhetsbrevfilmkonserterintervjuer


Puls 03.12.06


Unni Wilhelmsen
Til Meg
St. Cecilia Music

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Unni Wilhelmsen - Til Meg (Kelkoo)

Søk etter Unni Wilhelmsen: Til Meg på Amazon.com


Les også

Unni Wilhelmsen: 7 (07.06.10)

Unni Wilhelmsen blant venner (06.11.09)

Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møter fersking (19.03.08)

Unni Wilhelmsen: Hurricane's Eye (30.09.03)

Når Unni Wilhelmsen blir provosert (19.08.03)

Unni Wilhelmsen på kurs (12.08.03)

Jazz på Unni Wilhelmsen-måten (19.03.02)

Unni Wilhelmsen: Disconnected (26.02.01)

Unni Wilhelmsen i Harry-land (26.02.01)

Kosekveld med Unni (10.11.00)

Unni Wilhelmsen on tour (31.01.00)

Unni Wilhelmsen: Back In The Blonde (18.01.00)

Unni Wilhelmsen gratis - på nett (13.01.00)

Unnis jul (23.12.98)

Unni Wilhelmsen: Til Meg

At Unni Wilhelmsen er ei ambisiøs dame, er neppe noen nyhet. Det faktum at hun nå synger på norsk, endrer ingen verdens ting i så måte - snarere tvert om. Tekstforfatter Terje Borg er nemlig også en fyr som ikke liker å gjøre det lett for folk.

Men noen ord om musikken først, eller mer presist - noen ord om den musikalske sjanger Unni Wilhelmsen for tida befinner seg i.

Først og fremst er den beat-løs. Her fins tilløp til relativt streit trommespill, som i tittelsporets refreng, men typisk nok: Idet det for første gang liksom har festa seg et rocke-groove, da skal trommene vekk. Ikke-kommerst, så det holder.

Om hun helt bevisst tyr til så ikke-kommersielle grep? Selvfølgelig. Man kødder ikke med Unni Wilhelmsen. Hun elsker det hun holder på med, og forlanger faktisk også at hennes publikum skal være med på ferden.

Terje Borgs tekster er til for å tolkes. Sånn sett står de helt ypperlig til musikken. Tekstene er like frie som melodiene - dette er ikke noen allsangplate! - og selv om de, når man studerer dem nøye, er ganske så sirlig rimbasert - ja, så høres det bare ikke slik ut.

Ole Jørgen Myklebust er den viktigste musikalske samarbeidspartneren. Han steller med looper, synther, trompet, programmering, editering og produksjon. Hans trygge hånd over helheten drar dette prosjektet ytterligere i retning... ja, i hvert fall langt, langt vekk fra hva du til daglig opplever som "pop" eller "rock". Dette er klart mye særere enn for eksempel Cassandra Wilson.

Men sært kan være fint!

Forleden dag spilte jeg denne plata for et par kamerater av meg som sverger til streit rock; Dylan, Neil Young, Kim Larsen, Backstreet Girls. De mente jeg, for en gangs skyld, utsatte dem for rein tortur.

Så fryder jeg meg litt, jeg da - over at jeg er utstyrt med sanser som gjør at jeg liker både Unni Wilhelmsen og Bruce Springsteen.


Arild Rønsen





submit to reddit





Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret