Puls - Forever Young i Paris

(Paris/PULS):I ærverdige ”Le Grande Rex” i Paris satte en fortsatt ponnisprek Neil Young det franske publikummet ettertrykkelig på plass. Så stille var det under de akustiske låtene at det nærmest var skummelt. For sjeldent ser man en artist med en slik karisma og utstråling som makter å ha flere hundre publikummere i sin hule hånd.

Låtene denne kvelden spente seg fra mer eller mindre kjente og ukjente låter datert 70-tallet og frem til hans siste ”Chrome Dreams II”. Konserten var delt opp i ett elektrisk og ett akustisk til glede for både de hardbarka og best-of fansen.

På denne turneen bestod bandet av kona Pegi Young, Rick Rosas, Ben Keith, Ralph Molina og Anthony Crawford. En dreven gjeng hvor blant annet Ben Keith (Pedal Steel Gitar) har vært med helt siden Harvest ble gitt ut i 1972. Kveldens program skulle også by på mye snadder fra nettopp denne skiva som for mange regnes som den beste av dem alle.

”A Man Needs A Maid” ble fremført på et fargerikt piano i en noe annerledes versjon enn vi er vant til; et par endringer i brekkene og et totalt upassende synth-parti (!) der strykerne på originalen er så dramatisk flotte, ødela litt av helhetsinntrykket på denne.

Men litt senere var det klart for ”Harvest”, ”The Needle And The Damage Done” og ”Heart Of Gold” som spolte forbi årene med den kliniske cd-versjonen, tilbake til fatters gamle LP som surret og knitret med lyden av en låve som spilte inn tidløs musikk.

Det var nemlig ved disse og ”From Hank To Hendrix” og ”After The Gold Rush” at Pariserne virkelig satte vinen i halsen. Neil synger nemlig på akkurat samme vis som for tretti år siden og etter utallige fremføringer er det en fortsatt meget fokusert mann som synger de samme gamle om igjen, hver eneste kveld.

Etter en kort pause var det klart for det elektriske settet som ble banket ut av Neil’s ”Old Black”; hans gamle Gibson Les Paul som en gang var gullfarget. Her hentet han frem flere låter fra den siste skiva deriblant ”Dirty Old Man” og ”No Hidden Path” som var blant de mest energiske fremføringene av dem alle.

Etter øredøvende klapping fra publikum troppet bandet opp for ekstranummere; høydepunktet ”Rockin’ In The Free World” kom da som lyn fra klar himmel ettersom den ikke har vært på repertoaret på lange tider. Salen gikk faktisk fullstendig av hengslene etter at Neil uttalte; ”This song keeps coming back, just like a bad drug” for deretter å dra til med riffet som er like kjent som regnet i Bergen.

Neil Young anno 2008 er en meget god årgang om noen skulle tenke på å se denne mannen dette året. Han er nemlig en hardbarket artist som opptrer helt uten bruk av effekter av noe slag og dermed er det låtenes budskap og ikke minst Neils formidlingsevne som står i fokus. Vi får krysse fingrene for at en eventuell neste turnè også tar turen nordover i Europa og kanskje da med hele Crazy Horse på lasset.

Setlist:

1. From Hank To Hendrix
2. Ambulance Blues
3. Sad Movies
4. A Man Needs A Maid
5. No One Seems To Know
6. Try
7. Harvest
8. After The Gold Rush
9. Mellow My Mind
10. Love Art Blues
11. The Needle And The Damage Done
12. Heart Of Gold

13. Mr. Soul
14. Don't Cry No Tears
15. Dirty Old Man
16. Spirit Road
17. Bad Fog Of Loneliness
18. Winterlong
19. Oh, Lonesome Me
20. The Believer
21. No Hidden Path

22. Cinnamon Girl
23. Rockin' In The Free World

24. The Sultan

Sondre Strandskog Arnesen

Legg til på Nettby

Siste saker

Resirkulert rockjournalistikk

Guns n' Roses: Chinese Democracy

The September When: Judas Kiss

Hove er konk!

Chairlift: Does You Inspire You

Sweden Rock tar form