Puls - R.E.M.: 25 års praktgjennomgang!

(Oslo/PULS): Fra deres klønete opptreden på Cirkus i Oslo en førjulsdag i 1984 og frem til deres utsolgte stadionkonsert på Ullevaal sommeren 2005 har R.E.M. jobbet seg opp som ett av de aller største navnene på kloden. Foran 12.000 mennesker i Vallhall onsdag besøkte de hver krink og krok i deres platekarriere og gav fra hvert kapittel i deres liv på en overbevisende måte.

Brorparten av R.E.M.-publikumet i 2008 våknet vel først da Out Of Time gjorde rent bord da den kom i 1991. En stor del av de har forhåpentligvis fordypet seg tilstrekkelig i det bandet gjorde før Warner skapte de om til stadionformatet i løpet av 90-tallet, igjennom bandets seks utgivelser på 80-tallet.

For det var et historikksugent band som hadde skrevet setlisten til årets Oslo-konsert. Fra backkatalogen hadde de nemlig gravd frem alt fra "West Of The Fields" (fra Murmur, 1983), "Pretty Persuasion" (fre Reckoning, 1984), "Driver 8" (fra Fables Of The Reconstruction, 1985) til "Begin The Begin" (fra Life's Rich Pageant, 1986) og "Exhuming McCarthy" (fra Document, 1987) til "Turn You Inside Out" fra Warner-debuten Green fra 1988.

Michael Stipe og co. lever også såpass i nuet at de med stolthet også presenterte hele syv låter fra årets energiske rockealbum Accelerate med "Man-Size Wreath", "Hollow Man" og ekstranummerlåta "Horse To Water" som høydepunktene. Hovedpersonen virket også mer åpen og kommunikativ enn på lenge, og pratet med publikum mellom omtrent hver eneste låt. Kanskje gikk det på bekostning av konsertens flyt men har man noe på hjertet, så har man noe på hjertet.

PETER BUCK: Med sitt sedvante Rickenbacker-sound. Foto: Odd Inge Rand.

Bandet ellers låter kalkulert røft, og ikke så decibelstyrt som på Monster-turnéen. Peter Bucks Rickenbacker-sound lever heldigvis i beste velgående og det river og sliter tilstrekkelig i ørene når "What's The Frequency, Kenneth?" og "Orange Crush" blir skutt ut fra gitarene til Buck og strengemedhjelper Scott McCaughey.

R.E.M. anno 2008 er forøvrig et band som ikke bare går i dybden igjennom hele katalogen deres på en tilfredsstillende måte, men de dekker også over de forskjellige musikalske uttrykkene de har hatt igjennom 25 år. Fra lettfattelig popsjarm i "At My Most Beautiful" og "Electrolite" til nesten punka "I'm Gonna DJ" og til mer gitarpoplåter som "Imitation Of Life" scorer bandet også stort i breidden.

En låt som "Let Me In" hadde forøvrig fått akustisk behandling, og den opprinnelige gitarbomben av en låt skrevet til Kurt Cobain har dermed fått et helt nytt liv. Også "Bad Day" fra samlealbumet The Best Of R.E.M. 1988-2003 og "The Great Beyond" fra Man On The Moon-filmen hadde fått plass i listen.

MIKE MILLS: Med stråhatt og rockeimage. Foto: Odd Inge Rand.

Hits ble det jo også nok av, og både "The One I Love" og låten som nok hevet mandolinsalget på 90-tallet betraktelig, "Losing My Religion", ble spilt med en Michael Stipe på tur foran scenen der han sang sine strofer rett i ansiktene til alle på første rad. Heldigvis hadde også "It's The End Of The World As We Know It (And I Feel Fine)" funnet veien hjem til R.E.M.-setlisten, noe som for flere var mandelen i grøten for flere av de fremmøtte.

Etter to timer og hele 27 låter var det hele over, inkludert et frieri til Norge om at hvis John McCain blir USAs neste president så flagger Michael Stipe ut av landet sitt. Kanskje kommer han hit? "You've got gay marriage....we got John McCain...how 'bout that..?", sa han om den saken ihvertfall. Og så lenge det finnes engasjement i Michael Stipe vil R.E.M. fortsette og gi ut plater. Onsdagens forestilling i Vallhall var også et hint om at de heller ikke må slutte og turnere på lenge ennå.

R.E.M. spilte dette i Vallhall:

Living Well Is The Best Revenge/Begin The Begin/What's The Frequency, Kenneth?/Drive/Driver 8/Man-Sized Wreath/Ignoreland/Hollow Man/Imitation Of Life/West Of The Fields/Houston/Electrolite/The Great Beyond/I'm Gonna DJ/Turn You Inside Out/Exhuming McCarthy/The One I Love/Let Me In/Horse To Water/Bad Day/Orange Crush/It's The End Of The World As We Know It (And I Feel Fine)

Ekstra: Supernatural Superserious/Losing My Religion/At My Most Beautiful/Pretty Persuasion/Man On The Moon

Odd Inge Rand

Legg til på Nettby

Siste saker

Josefin Winther: Be Proud Or Stay Out Of It

Nirvana-baby tilbake i bassenget

Bildespesial: Slipknot, Machine Head og Children Of Bodom

Vamp: St. Mandag

Supergrass: Et ustødig dykk i 90-tallet

Bloc Party: Intimacy