Puls - Øya 2009: Uovervinnelige Mew

(Oslo/PULS): 4 dager før Mews tredje plate ligger klar i butikkene er det bare å konstatere at danskene kommer til å eie resten av 2009. Konserten på Øya ble en perfekt miks av gammelt og spennende nytt.

Før på dagen hadde imidlertid både norske debutanter utenlandske kuriositeter herjet festivalpublikumet, og det ble en særdeles rolig start på dagen.

Bon Iver

For den sto nemlig Justin Vernon og sitt Bon Iver for. 28-åringen fra Wisconsin vartet opp med dyp og kraftig melankoli i ettermiddagssola over området med låter fra den over to år gamle For Emma, Forever Ago.

Sjarmerende nok, men det engasjerte ikke voldsomt for brorparten av publikumet som kom partyklare over brua til festivalområdet da Vernon og Michael Noyce sto på scenen og knapt foretrakk en mine. Musikalsk sett er imidlertid Bon Iver en tilbakelent nytelse, men de slet med å engasjere og formidle på områdets største scene.

BON IVER: Justin Vernons Bon Iver ble i overkant stillferdig for festivalpublikumet. FOTO: ODD INGE RAND.

Vampire Weekend

Mer sjarm og stemning var det da å hente ut fra New York-bandet Vampire Weekend som spredte det glade budskapet de har som er sterkt inspirert av afrikansk musikk.

Kun én plate har kommet fra den energiske gjengen, men debuten fra 2008 er kjent av mange. Med andre ord var det god stemning foran scenen på Sjøsiden da Ezra Koenig og Rostam Batmanglij gav sommerpublikumet i Oslo "Mansard Roof", "Oxford Comma" og "A-Punk".

VAMPIRE WEEKEND: Ezra Koenig hadde flere sommerlåter å varte opp med. FOTO: ODD INGE RAND.

Donkeyboy

En av høstens norske debutanter heter Donkeyboy. Drammenserne slipper Caught In A Life 7. september, mens singelen "Ambitions" har gjort det sterkt på radio i sommermånedene.

Live er imidlertid Donkeyboy en stor skuffelse. Vokalist Cato Sundberg sliter voldsomt i høyden, og Donkeyboys låter virker å være skrevet og arrangert for en helt annen vokalist enn Sundberg.

Kompet sitter imidlertid som et skudd, og konserten får litt drahjelp av sjarmerende kordamer etterhvert (blant annet Linnea Dale fra Idol 2008). Alt i alt blir nok Donkeyboy sin høst meget utfordrende selv om "Ambitions" har gitt de en solid start. Det må ihvertfall jobbes voldsomt med vokalen, og i et land der annen 80-talls inspirert tangentpop er litt nede for telling (som Surferosa og totalfiaskoen Name) er det tvilsomt om Donkeyboy skal reise kjerringa.

DONKEYBOY: Vokalist Cato Sundberg må jobbe med vokalen. FOTO: ODD INGE RAND.

Band Of Horses

Seattle-bandet Band Of Horses gikk på etter tidenes regnskyll over Middelalderparken, og bandet som skaffet seg et navn i Norge på akkurat samme festival har en solid fanskare etterhvert.

Svevende "The First Song" var deilig, og "Is There A Ghost" var også godt mottatt sammen med tøffe "Ode To LRC" som kom mot slutten. Vokalist Ben Bridwell er noe stillestående, men innehar likevel en karisma og en ned-på-jorda holdning som fenger publikum. Når han også serverer nydelige "No One's Gonna Love You" og mektige "The Funeral" er publikum solgt.

BAND OF HORSES: Ben Bridwell hadde med seg publikum under Seattle-bandets konsert på Enga. FOTO: ODD INGE RAND.

Mew

Sammen med engelske Arctic Monkeys er danskene i Mew headlinere som er ute og promoterer kommende plater som folk ikke har hørt enda.

Etter at panegyriske Mew-anmeldelser av den nye platen allerede er i ferd med å komme, var det mange som hadde ørene på stilker da Mew åpnet med "New Terrain" og "Introducing Palace Players". Og det låter virkelig nytt fra Mew som egentlig har gitt ut tre ganske forskjellige plater.

No More Stories Are Told...-plata er sagt å være en lystigere plate enn forgjengeren ...And The Glass Handed Kites. Men det er lystig på Mews måte, derfor blir "Sometimes Life Isn't Easy" en ganske original affære.

Av gamle låter kjørte Mew ganske sikkert, med "The Zookeeper's Boy" fra forrige plata, og åpningstrekløveret "Am I Wry? No.", "156" og "Snow Brigade" fra Frengers. Vokalist Jonas Bjerre sliter veldig med vokalen her og der, og åpningen av "156" og "Circuitry Of The Wolf" var smertelig ute av pitch.

Uansett er 2009 det året da Mew skal ta enda et sjumilssteg videre. Til uka kommer albumet som skal redefinere bandet, og de er konstant på leting etter videre særpreg og kunstneriske genistreker. På den ferden drar de med seg mer og mer publikum, og headlineroppgaven på Enga i mørket onsdag kveld klarte de med bravur, både visuelt og musikalsk. Avslutningen med "Comforting Sounds" var en glimrende avslutning på en hyggelig førstedag i Middelalderparken.

MEW: Jonas Bjerre sang surt, men Mews sett var likefullt en maktdemonstrasjon på Øya. FOTO: ODD INGE RAND.

Odd Inge Rand

Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret