|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 18.01.10
Sammenlign pris på Street Legal - Bite The Bullet (Kelkoo) Søk etter Street Legal: Bite The Bullet på Amazon.com Les også |
Street Legal: Bite The Bullet Brødrene Bjørn og Øystein Boge har samlet troppene og gitt ut et nytt Street Legal-album. Med klare referanser til klassiske rockeband som Thin Lizzy, Whitesnake, UFO og Deep Purple, har de i studio forsøkt å gjenskape det melodiøse bluesrock-soundet. Ni år etter debuten foreligger nå Bite The Bullet på markedet. Selv om de via sitt eget selskap Hjemmealene står for utgivelsen her hjemme, er det det ikke ukjente Frontiers Records som har det internasjonale ansvaret. Og det skulle vel borge for kvalitet. Vokalist og bassist Bjørn Boge har, som noen kanskje kan erindre, en fortid i et av Norges mest utskjelte og kritiserte puddelrockband, Da Vinci. Men frykt ikke, dette låter ganske langt unna. For etter at han opplevde alle musikeres våte drøm, nemlig å erstatte sitt eget forbilde Phil Lynott og steppe inn som vokalist på Thin Lizzys konsert i Drammen høsten 2008 (ryktene vil ha det til at han bestod ildprøven med glans) da John Sykes var syk, fikk han nok blod på tann. Og nettopp Thin Lizzy var nok hovedinspirasjonen til brødrene Boge da albumet ble laget. Dette låter nemlig så nært opp til legendene som det kan låte. Faktisk grenser det nesten til plagiat enkelte steder, dog man kan velge å se på disse som en hyllest. Både instrumentale partier, vokallinjer, fraseringer og tromme-grooves kunne vært kopiert rett fra Lizzy-låter som "Black Rose", "The Boys Are Back In Town" og "Don`t Believe A Word". Mest tydelig blir dette i låta "Unconditional Love", der man også greier å formidle den herlige sentimentale og litt sarte stemningen som var kjennetegnet i mange av Lynotts komposisjoner. I tillegg spiller trommis Øystein Boge et strålende shuffle-groove som bringer tankene tilbake til Lizzy-trommis Brian Downeys beste stunder. Og da låter det meget trivelig for en Lizzy-fan. Og hvis Whitesnakes "Is This Love" kunne fått barn med Lizzys "Still In Love With You", ville det nok hørt ut som "Shadow Of My Heart", skivas eneste ballade. Sammen med sine dyktige medmusikanter - bl.a Dag Selboskar (tangenter), Tore Østby og Rolf Bjørseth (gitar), klarer brødrene Boge i sine mest lysende øyeblikk å gjenskape det beste fra sine forbilder. Det er også kvalitet både i utførelse og produksjon (mixet av ikke ukjente Tommy Newton). Likevel har jeg en følelse av at noe mangler. De tre første låtene sitter som skudd. Åpningslåta "Loading Up", en nyinnspilling av en tidlig Stage Dolls-demo, låter tøft. "Somebody Up There Likes Me" har en litt mer subtil melodilinje som vokser for hver gjennomhøring. Denne låta er bl.a signert Tommy La Verdi, som har en fortid som vokalist i 21 Guns, bandet som Lizzy-gitarist Scott Gorham grunnla på begynnelsen av 90-tallet. "Unconditional Love" har vi nevnt tidligere. Ellers er det varierende kvalitet på dette materialet. Kanskje er referansene til tider litt for tydelige, og utgivelsen som helhet litt for lite særpreget. Men på sitt beste, absolutt godkjent. Om gode, gamle Phil Lynott nå danser rundt der oppe, vites ikke. Men kan godt se for meg et lite flir om munnen.
Kjetil Barth 
|
Siste saker Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH |
