|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 22.01.10
PONY THE PIRATE: Publikum var litt slappe i Oslo, til tross for at det var stinn brakke. FOTO: KARL BUGGE. Les også Pony The Pirate: This Is Our Psychopedia! (19.01.10)
|
Pony The Pirate: Måtte synge "Sing" 59 ganger for å få i gang publikum (Oslo/PULS): Slapsete Oslo viste seg fra en av sine ikke akkurat beste sider da Puls var på Parkteateret og fant ut mye nytt om Pony The Pirate. Visste du at Erik Nerheim på saksofon i følge sin far minner om sin bestefar etter bestefaren fikk Parkinsons syndrom? Tidenes fest var annonsert lenge i forveien. Parkteateret var kjempeutsolgt, selv ikke i døra var det en eneste billett å få.Pony The Pirate stilte med et fett, nytt backdrop, som sikkert kommer til å være med dem til de en gang muligens blir kjempestore. Til tross for dette fikk man altså bra med alburom selv ganske langt fram i salen. Kurt André Aase på trommer talte opp og Pony The Pirate gikk kompromissløst til verks.
Det skulle ta litt tid før publikum viste sin anerkjennelse ved å kjenne igjen en låt. I Sing nevnes visst tittelen i følge P3-morgens analyse hele 58 ganger fra ende til slutt. Bandet var rause nok til å nevne ordet en ekstra gang for publikum på Parkteateret. Etter denne, bygde de opp mot et ganske kult crescendo før neste låt. Problemet deres var bare det at det kunnes synes som om crowden nesten døde litt etter radiohiten Sing. Antallet hender i været var urovekkende få. Sjefsvokalist og bassist Joakim Johannessen opplyste fra sin mikrofon midt på scenen om at lydmannen gjerne måtte klypes i rompa om noen i salen var misfornøyde med lyden. Fra Puls skal han i stedet få et godt, gammeldags tupp i ræva. Lyden stinka, nemlig. Skikkelig også. Et så mektig lydbilde er vanskelig å overføre til lille Parkteateret, det skal man vise forståelse for, men nyansene drukna i hverandre. Lyden var høy, men ikke bra nok. Kanskje er det brutaliteten til trommeslager Aase som er vanskelig å tøyle, eller muligens bassist Johannessen som hadde glemt å plugge instrumentet sitt i forsterkeren.
Til tross for et lydbilde som ikke ytte bandet den respekt de fortjener, avslutta de settet sitt med en bra versjon av The Sun. Det må være utrolig kjedelig å bruke nesten en hel konsert på å få ting til å sitte, men da satt det til gangs. Omtrent alle Pony The Pirate-låter har lange partier med koring som bør invitere til allsang; og alle åtte medlemmer inviterte. Men det var ikke før på The Sun folk aksepterte invitasjonen. Til gjengjeld kunne man høre avslutningspartiet bli sunget av et spredt kor i salen i flere minutter etter de hadde gått av scenen.
Med allsang å spore var det jo selvfølgelig duket for dessert. Joakim Johannessen sa litt rørt fra scenekanten at de egentlig ikke holdt på med sånt, men at de bare måtte. Og det fortjente de. Selv om releasefesten kanskje fikk et skudd for baugen fra noen av knottene til lydmannen bør det ikke sås tvil om at Pony The Pirate kommer større og sterkere tilbake. Låter som Walk The Shame, nevnte The Sun og Psychopedia er utrolig fete på plate, men på Parkteateret får lydmannen, salen og mangelen på garderobe dele skylda for skuffelsen. Urørtfinalen i Trondheim blir nok en koseligere opplevelse for bandet.
Petter Brønstad  Legg til på Nettby /  / Del på Facebook |
Siste saker Vinn det nye Howl-albumet, eller konsertbilletter! The Megaphonic Thrift: Decay Decoy |
