|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 17.02.10
Les også |
Grand Archives: Spilte "Oslo Novelist" til ære for Parkteatret (Oslo/PULS): Mat Brookes nye band, Grand Archives, pleier nemlig ikke å gjøre akkurat den låta live. En kort diskusjon på bakrommet var alt Brooke og co. trengte for å bli enige om å innlemme "Oslo Novelist" i settet. Parkteateret er ærlig talt ikke verdens letteste scene å skape stemning fra, om det er brannforskriftene eller ofte sviktende gitarteknikk som legger lokk på dette er uvisst. Men sjelden har et Oslo-publikum oppført seg så eksemplarisk og rolig som da Grand Archives sto på scenen. En mobil ringte og brøt stillheten, Mat Brooke hysjet litt småironisk på vedkommende. I tillegg sto han og flirte av situasjonen da han kunne stemme gitaren uten å ha den plugga i. Han ble nesten tvunget til å prate til publikum da han måte ta en stemmepause. "You know, they don't tune themselves," sa han.
Ikke overraskende spilte de hitlåta, om man kan bruke det uttrykket, "Miniature Birds" relativt tidlig. I begynnelsen av konsertene kan ofte lyden være litt merkelig, denne var intet unntak. Altfor høy og litt sur gitar skulle prege noen av de første fire-fem låtene, men lydmannen og stemmemaskiner klarte å rydde opp i det. Etter hvert som lyden bedra seg, tødde også Brooke opp og flørta litt med crowden. Han prøvde seg på å fortelle en historie fra da de spilte i Kroatia for noen uker siden. Det var visst noen grensevakter og "stupid, stupid", men utover det var det ikke så lett å få tak i innholdet. "That sounded so much better in my head", ble det sagt. Dette var første gangen Grand Archives besøkte Norge i det hele tatt. Fra scenen fikk man beskjed om at bandet og alle rundt var gledelig overraska; de hadde forestilt seg omtrent 20 folk i salen. En månedslang turné skulle avsluttes på Parkteateret, så selvfølgelig må man prøve å si takk på alle ti tusen språkene man snubler over. "Tack så mycket", sa Brooke. Det utløste en unison reaksjon fra publikum. De var ikke fornøyde.
Heldigvis for bandets del gjorde de noen kanonversjoner av blant annet "Dig That Crazy Grave" og "Siren Echo Valley" (både del en og to). Publikum sto riktignok som saltstøtter, men det var noe spesielt med stemninga på Parkteatret. Folk sto virkelig og lyttet til musikken. "Wooh, this is kinda weird", kunne Brooke opplyse. Ingen klandrer ham for å mene det. Hver gang noen måtte på toalettet, smalt det nemlig vanvittig i dørene. Utrolig spesiell opplevelse. Mot slutten var det til og med noen konsertgjengere som var frekke nok til ikke å se ferdig showet. Vi vet hvem dere er, det var nemlig ikke mulig å liste seg ut av Parkteateret denne mandagen, de uten rutete skjorter stakk seg veldig ut. Dessuten har det vel aldri vært så mange jenter med kort hår på ett sted i Oslo, og aldri har ..."so bear with us" blitt sagt så mange ganger på én kveld. Men når "Oslo Novelist" og "Witchy Park" blir spilt, føler man at kvelden virkelig var minneverdig. Grand Archives kler små scener, og bør for all del unngå stadionkonserter. Kosefaktoren er nemlig passe høy per i dag. Petter Brønstad 
|
Siste saker Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH |
