Puls - NW: Kjente blåtoner fra Mark Knopfler

Mark Knopfler ville spille alene på Norwegian Wood denne søndags-kvelden. Litt kontroversielt var det nok, men likevel var det utsolgt. Og da de velkjente gitar-tonene startet, forsvant også regnet og solen dukket frem. Dermed ble det hyggelig avslutning på årets festival selv om sjefen selv var henvist til en stol gjennom hele konserten pga ryggproblemer.

Knopfler er ute på turne med sin siste utgivelse Get Lucky i bagasjen. Ryggproblemene tidligere i våres kunne ført til avlysninger på denne turneen, men heldigvis ble stolen redningen for Dire Straits-sjefen.

- Hei, beklager at jeg må sitte, men jeg kan i hvertfall vinke litt til dere. FOTO:Kjetil Barth

Godt plassert sittende midt på scenen, dirigerte han sine musikere gjennom bluegrass, roots og gamle slagere. Det var et fulltallig, lydhørt og godt voksent publikum som tok i mot Knopfler i det sola brøt frem over trærne. Og det var vel på tide, etter dager med regn og gjørme. Med sitt 7-manns sterke band, åpnet det med "Border Reiver" fra Get Lucky (2009).

Vi fikk tidlig i settet "What It Is" og "Sailing To Philadelphia" fra albumet med samme navn. Litt improvisasjon mot slutten av låta gjorde den kanskje litt langdryg selv om han med sitt meget karakteristiske og melodiøse gitarspill kan løfte de fleste låtene.

Mark dirigerte med ryggen til og hadde full kontroll på bandet sitt. FOTO: Kjetil Barth

Midtveis ble den sølvblanke dobroen båret inn, og de velkjente tonene fra "Romeo And Juliet" fikk stemningen opp noen hakk. De fortsatte nå som kvartett på scenen, med enda en låt fra Dire Straits-katalogen; "Sultans Of Swing". At Mark Knopfler vet opp ned på en gitar, er de fleste klar over. Men det virket som fingrene ikke helt hang med mot slutten av soloen på sistnevnte låt. Og selv han nå for tida er mer opptatt av å utforske irsk folkemusikk, roots og bluegrass, var det nok Dire Straits-repertoaret som gikk best hjem. Det viste helt klart publikumsreaksjonene søndag.

Foto:Kjetil Barth

Musikken svar på Markens Grøde av Hamsun og kanskje den beste låta han noensinne har skrevet; den episke "Telegraph Road", avsluttet det noe variable hovedsettet. Som ekstranumre fikk vi Dire Straits-låtene "Brothers In Arms", "So Far Away" og avsluttende "Piper At The End" fra relativt ferske Get Lucky. Og etter to timer med Hr.Knopfler, var folk godt forsynte.

Skal vi si det både værmessig og musikalsk, ble en godkjent avslutning på årets Norwegian Wood?

Les om de andre artistene under Norwegian Wood, som Amy McDonald, Raga Rockers, Roger Hodgson, Dum Dum Boys, Jackson Browne, Porcupine Tree og Howl.

Kjetil Barth

Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret