|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 15.06.10
Les også Gary Moore (58) er død (06.02.11)
|
SRF: Gary Moore uten glød (Sölvesborg/PULS): Gary Moore er tilbake der han burde være, eller er han det? Han er iallefall ute på turneen "Summer Of Rock", der han skal børste støvet av låtene som gjorde han til en headliner på Sweden Rock Festival, nemlig 80-talls materialet. Hvor god idé Gary Moore synes akkurat det er, er litt vanskelig å slå fast. Det virker som om hovedpersonen er ganske lunken til "a trip down memory lane". For mye sier oss at han ikke står der oppe av egen fri vilje, men bare for å bøye av for nærmere 20 års ønsker om å få høre "Over The Hills And Far Away" og alle de gode gamle igjen.
Og han kunne gjort så mye mer. Han har hentet gitarist og keyboardist Neil Carter ut igjen fra en tilværelse langt fra musikken, og han har samtidig hentet eks-Jethro Tull-bassist Jon Noyce samt at han fremdeles har med seg Primal Scream-trommisen Darrin Mooney. Det låter ikke så verst. Nevnte "Over The Hills And Far Away" leder an, før han gjør "Military Man" og "Thunder Rising" med greit hell. Men som headliner, dagen etter Aerosmith har rullet over sletta på Sweden Rock og dagen før Axl Rose skal gjøre det samme, er det forferdelig stusslig å se Gary Moore i tussmørket på scenen i tykk skinnjakke med glidelåsen helt opp, tilsynelatende å gjøre ting han ikke vil.
"Empty Rooms" får god mottagelse, og han spiller upåklagelig, noe "Blood Of Emeralds" også bærer preg av. Så buklander han rett i bluesen igjen, med traurige "Still Got The Blues" og irriterende "Walking By Myself" før gitaronanien tar fullstendig overhånd i klassikeren "Parisienne Walkways". Hva med låter fra "Corridors Of Power", "Shapes Of Things", "Victim Of The Future" og kanskje til og med "After The War"? Vel det var ikke mye nuclear attack over Gary Moore denne kvelden. Det ble ikke mye "We Want Moore!!!" fra sletta til slutt heller...
|
Siste saker Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH |
