PULS
Add to Google
litteraturplatermarkedkommentarermagasinquiznyhetersoekforsidennyhetsbrevfilmkonserterintervjuer


Puls 17.06.10


Alice In Chains
Sentrum Scene
16. juni 2010

Tips noen om denne saken


Les også

Alice In Chains: Black Gives Way To Blue (03.10.09)

Huskeru-stemning med Alice In Chains (21.06.06)

William DuVall ny Alice In Chains-vokalist (16.04.06)

Alice In Chains: Tidløst og feilfritt

(Oslo/PULS): Gammelt og nytt forente seg i en maktdemonstrasjon fra et av 90-tallets største navn Alice In Chains på Sentrum Scene onsdag. Men bandet er så definitivt også en stor del av vår tid. Hele seks låter fra fjorårets glimrende "Black Gives Way To Blue" bekreftet det.

De står altså bak et av fjorårets sprekeste comebackalbum, og iblandet gammelt godt stoff visket William DuVall og Jerry Cantrell bort grensene mellom 90-tall og 2010 uten problemer onsdag kveld.

Alice In Chains er i 2010 nemlig en tidløs rockeaffære med et heltent og revitalisert band i hovedrollene, 18 år etter at de ble allemannseie med Dirt.


WILLIAM DUVALL: Alice In Chains-soundet forblir inntakt. FOTO: ODD INGE RAND.

Og visst var det livlig på et fullsatt Sentrum Scene da bandet ruvet igjennom åpningstriologien "Them Bones", "Dam That River" og "Rain When I Die" fra et av 90-tallets viktigste album.

Soundmessig blender DuVall seg fint inn i harmoniene til Cantrell, og det finnes vel intet band i hele verden som har beholdt identiteten så godt, selv med et vokalistskifte etter Layne Staleys død.

"This one is for our brother Layne", sier Cantrell før kanskje Alice In Chains' flotteste rolige øyeblikk "Nutshell". Og med et pusterom i sistnevnte, samt luftige "No Excuses", var det ellers en blytung rockemønstring uten sidestykker onsdag. Fra Cantrells nedstemte og buldrende gitar, Sean Kinneys tunge trommeslag og Michael Inez' bass som traff samtlige publikummere klokkerent i mellomgulvet.


MICHAEL INEZ: Han treffer deg i mellomgulvet. FOTO: ODD INGE RAND.

Alice In Chains (1995) var med unntak av "Again" totalt oversett, men ellers plukket grungeheltene klokt fra Facelift med "It Ain't Like That" og "We Die Young" til Dirts "Down In A Hole" og "Angry Chair" som tross sitt dystre uttrykk genererte en unison allsang av gode minner.


JERRY CANTRELL: Skal være veldig stolt av 2010-versjonen av Alice In Chains. FOTO: ODD INGE RAND.

I 2010 er imidlertid Alice In Chains langt mer enn minner. Det er et band som tre år etter gjenfødelsen gav ut en særdeles oppegående skive. Og nå, rundt 8 måneder senere hadde et utsolgt Sentrum Scene fått albumet nok under huden til at den har smeltet sammen med 90-talls platene Facelift og Dirt nok til å tilhøre bandets fjellstøe historie.

En historie som skal vare lenge ennå.

Alice In Chains spilte dette på Sentrum Scene:

All Secrets Known/It Ain't Like That/Again/Check My Brain/Them Bones/Dam That River/Rain When I Die/Your Decision/No Excuses/We Die Young/Last Of My Kind/Nutshell/Lesson Learned/Acid Bubble/Down In A Hole/Angry Chair/Man In The Box

Ekstra: Love, Hate, Love/Would?/Rooster


Odd Inge Rand





submit to reddit





Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret