Puls - Forrykende, Dream Theater!

Det er tydelig at prog. rock og prog. metal har fått en kraftig tilhengerskare i landet. Det skal Dream Theater ha mye av fortjenesten for, og disse to konsertene vil avgjort ikke gjøre interessen mindre. Gnistrende, rett og slett!

Siden starten på Long Island på midten av 1980-tallet, har Dream Theater gradvis befestet sin posisjon som det ledende bandet innen prog. rock- og
prog. metal-sjangeren- sist, men gjennom kritikerroste "Metropolis Part ": Scenes From A Memory". Dette er bandets første konseptalbum, og det har vært knyttet stor spenning til deres nylig påbegynte verdensturné, "Metropolis 2000". Da bandet gjestet Rockefeller mandag 27. mars og tirsdag 28. mars (fullt begge dagene), fikk undertegnede oppleve et show som overgikk alle forventninger

Med seg på denne turnéen, har Dream Theater fått med seg Spock's Beard som support. Det er ikke første gang disse bandene samarbeider, og antageligvis ikke siste gang heller. En Urias-post? Spock's Beard ble godt mottatt, og ville nok hadde større problem med å varme opp for D.D.E. på Snåsa.

Etter omlag en time med schizophren prog. rock fra Neil Morse og co., var det tid for hovedattraksjonen. Den første delen av konserten ble, naturlig nok, viet "Metropolis Part 2": Scenes From A Memory" likegodt i sin helhet; samtlige spor i kronologisk rekkefølge. Dette, og en rekke visuelle effekter, gjorde sitt til at man kunne leve seg inn i konseptet, noe som vel er hele vitsen med slike konseptalbum?

Nykommeren på keyboards, Jordan Rudess, har virkelig pustet nytt liv inn i bandet: Musikken har fått et friskere preg, og sceneshowet er fornyt med TV-skjermer som følger det musikalske. Rudess og de andre instrumentalistene var som alltid briljante; fantastisk flotte gitar-, tromme- og keyboardsoloer! I tillegg viste bassist John Myung seg nok en gang som den grunnstøtten han er i bandet, og leverte en helt horribel solo i "The Dance Of Eternity". Her viste Myung ganske enkelt at man ikke trenger å stå fresmt for å spille best.

Det som undertegnede ble mest overrasket av, var hvor godt vokalisten Herr LaBrie holdt live. Sett i forhold til hva han har prestert de siste årene, ja i det hele tatt noen gang, så var dette imponerende. Labrie holdt hele konserten, med unntak av noen få av de høyeste tonene helt mot slutten av settet.

Den andre delen av konserten besto av to lange medleyer inneholdende låter fra alle studioalbumene deres pluss Liquid Tension Experiment 2. Her fikk vi nye vrier på gamle slagere som "Pull Me Under" og "Caught In A Web", samt en forrykende versjon av "Acid Rain" fra LTE2. Dette gjorde konserten fullendt, og det var tydelig at dette var på begynnelsen av Europa- turnéen: Samtlige i bandet virket svært opplagt og fornøyd (med unntak av en litt irritert Jordan Rudess, da pianomelodien hans på "Acid Rain" ble en smule overdøvet av
John Petruccis komp).

DETTE SPILTE DE

1: Laura Palmer's Theme.
2: Regression.
3: Overture 1928.
4: Strange Deja Vu.
5: Through My Words.
6: Fatal Tragedy.
7: Beyond This Life.
8: Through Her Eyes+ gitar- solo.
9: Home.
10: The Dance Of Eternity+ keyboard- solo.
11: One Last Time.
12: The Spirit Carries On.
13: Finally Free.

14: Medley med blant annet:
- Puppies On Acid.
- A Change of Seasons (2): Innocence.
- Just Let me Breathe.
- Metropolis Part 1: The Miracle And The Sleeper.
15: Medley med blant annet:
- Pull Me Under.
- Under A Glass Moon.
- Acid Rain.
- Tromme- solo.
- Caught In A Web.

Marius Nilsen

Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME