Puls - Roger Waters: In The Flesh

Av alle teite påfunn i pop-historien... Vel var Roger Waters selve Pink Floyd en periode, og vel har han kommet opp med solo-materiale som holder sånn nogenlunde. Men Roger Waters, som Pink Floyd - uten Pink Floyd-medlemmene? Resultatet er pinlig og stakkarslig - ja, rett ut sakt smakløst.

Opptakene er gjort live under en turné Roger Waters gjorde i USA i år. Materialet er noe fra hans egen solo-katalog, mest Pink Floyd.

Verst er kanskje "Mother"; innledninga får meg til å tenke meg til en kjeller på Gjessheim, der et lokalt band øver seg på cover-låter. Og "Another Brick In The Wall" er ikke det spor bedre.

Med tanke på Waters' ubestridte lederrolle i Pink Floyd helt fram til midten av 80-tallet kan dette låte paradoksalt, men faktum er at det nåværende (?) Pink Floyd greier seg mye bedre uten Waters enn vice versa. Årsaken ligger i dagen når du hører dette albumet:

David Gilmour fyller Waters' rolle som vokalist mye, mye bedre enn noen gitarist på denne klode er i stand til å fylle Gilmours rolle som gitarist i Pink Floyd.

Store skarer av Pink Floyd-fansen er av typen som må ha alt. Hvis lommeboka en gang tilsier at du kanskje burde gjøre et unntak, da burde du tenke deg om opptil flere ganger før du ofrer noen verdens ting for "In The Flesh". Tro meg; du kommer garantert aldri til å høre dette stykke plastikk mer enn én gang.

Arild Rønsen

Siste saker

Killing Joke - MMXII

DumDum Boys: Ti Liv

Beach House: Bloom

Marilyn Manson - Born Villain

Diskord: Dystopics

Kent: Jag Är Inte Rädd För Mörkret