Puls - George Harrison: All Things Must Pass (2xCD Box)

I ly av Beatles gjenerobring av hitlistene, er deres gamle new age-alibi smart nok til å kaste sin om ikke største, så iallefall viktigste soloutgivelse ut på markedet igjen, denne gangen under påskudd av å være i digitalt remastra versjon. I tillegg til en masse hel- og halvklassikere fra 31 år tilbake, følger det også med fem bonuslåter og en nyskrevet booklet omkring innspillingene som inkluderte Eric Clapton og Bill Preston under overoppsyn av Phil Spector.

Og i likhet med dengang den ble sluppet i 1970, låter de beste sangene fremdeles like behagelig. Hari Krshna-flørten "My Sweet Lord" er selvsagt flaggskipet, her får vi den både i originalversjon og 2000-remix.

Den første er ennå å foretrekke, selv om Harrison anstrenger seg for å låte mer tidsriktig, så blir det et stort paradoks at mannen som brakte indisk sitar inn i popmusikken allerede på "Norwegian Wood" i '65, må legge på dette urpsykedeliske instrumentet i miksen for å låte updated! At Sam "Stop!" Brown har lagt på over-feeling-vokal og kor, bringer faktisk mer sjel inn i arrangementet.

Men her er selvfølgelig flere låter som framstår som klassikere i dag. "Isn't it A Pity" med sitt nesten George Martin-aktige arrangement, låter uforskammet friskt ennå. "What Is Life" er den opprinnelige boksens andre store hit, selv om den aldri ble utgitt på singel. Kledd opp med sine sedvanlige blanke blåsere og overøst med hippieånd, framstår den i dag som en personifisering av og kuliminering av peace & love-popens sjel.

Harrisons tidlige samarbeid med Bob Dylan resulterte i at begge ga ut sistnevntes "If Not For You" samtidig. Dylan var riktignok først ute - 21. oktober 1970 på New Morning-albumet, mens Harrisons versjon fant platebutikkene en drøy måned seinere - 27. november. Hvem som har den beste versjonen kan man krangle om til Ragnarok, og selv om Bobs versjon er mer country enn Georges, er det vel få som gjør Dylan bedre enn ham sjøl.

Et trippelalbum er som alltid i overkant av hva en lytter kan klare å fordøye, så også her. Jeg har alltid følt at kvaliteten faller drastisk jo lengre ned i boksen man graver seg. Så også med denne nyutgivelsen. Det hjelper egentlig ikke at de tre original-LPene er pressa inn på to CDer.

Når vi i tillegg får servert fem bonuslåter, der bare "I Live For You" er en ny og ukjent låt, blir det også mange alternativversjoner å forholde seg til. En midt-på-treet-låt som Harrison sjøl skriver at de aldri fikk gjort den ultimate takning av, til å ta den med dengang. Nå har de imidlertid gått inn å digital-forandra trommene, som etter hans mening var det største problemet, uten at vi har sjansen til å verifisere det.

Harrison var en meget produktiv kar på tampen av Beatles' karriere, og fordi han aldri fikk med mer en én, høyden to egne låter på The Fab Fours skiver, satt han selvfølgelig igjen md et stort overskudd den dagen gutta kalte det en dag. I gammel hippie- og meditasjonsånd måtte han altså la alt slippe ut og passere, så det ikke skulle oppstå blokkeringer og svulster som et resultat av fortielse. Vi får derfor være såpass storsinnete at vi også lar dette passere, her er tross alt altfor mange gyldne øyeblikk til foreta en avvisning.

Trygve Mathiesen

Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret