Puls - R.E.M.: Reveal

Flere enn meg som var litt skuffa over førstesingelen fra det nye R.E.M.-albumet? Som tenkte omtrent som så: Joda, ”Imitation Of life” er en rasende flott pop-sang, men – er det kanskje slik at noe av R.E.M.-magien savnes…? Om du ikke syns disse betraktningene er helt på trynet, tyder mye på at du vil være enig med meg i at førstesingelen var et ganske så eksakt varsel om albumet som helhet.

Med ”Reveal” er R.E.M. tilbake til soundet fra den tida da de var som mest populære – omtrent da 80-tall ble til 90-tall. Støyende ”Monster”-gitarer er totalt fraværende, liksom mesteparten av smått eksperimentell låtskriving er det.

Hva sitter vi så igjen med? Jo, et riktig så vakkert pop/rock-band.

Den som hadde bragt sangen de har kalt ”Beachball” inn i studio mens Peter Buck overstyrte sine gitarer under innspillinga av ”Monster”, ville blitt kasta hodestups på dør! Phil Collins-trommer (fra mannens balladerepertoar), trekkspill, orgel, fioliner, akustiske gitarer – og åpne taffel-trompeter!

Den største forskjellen fra de to kanonalbumene ”Out Of Time” og ”Automatic For The people” er en – i pop-sammenheng – uvane dette bandet la seg til på slutten av 90-tallet. Herrene Stipe, Mills & Buck dveler rett og slett for lenge ved i og for seg gode idéer.

Resultatet er at man ofte sitter igjen med inntrykket av å lytte til det typiske – og praktfulle! – R.E.M.-soundet, samtidig som man føler seg etterlatt i et slags tomrom der fraværet av den gode poplåt plagsomt ofte trenger seg på.

Her er nok av låter som smyger seg på, sakte men sikkert – ja, hele albumet smyger seg på. Målt mot alle andre enn R.E.M., er ”Reveal” et helt usedvanlig lekkert stykke pop-håndverk.

Hvorfor det ikke funker 100%? Kanskje er det så enkelt som at alt for mange av disse låtene er utstyrt med enten et godt refreng, eller et godt vers?

Her er ingen "Losing My Religion”! Definitivt ingen ”Man On The Moon”! Ingen sånne låter der alt stemmer, som gjør at du tenker: Her kunne ikke én tone, ikke én akkord vært annerledes; hvorfor i himmelens navn har ingen lagd akkurat denne sangen før?!?

Foruten singelen, som jo vitterlig er rasende flott – en sang du etter å ha hørt noen ganger bare får lyst til å høre igjen og igjen og igjen – foruten denne, leiter jeg meg først og fremst fram til sporet som ligger umiddelbart i forkant på albumet; ”Beat A Drum”. Usigelig vakkert er det - og jeg kjenner sommeren er i emning der jeg, idet natta melder sin ankomst, skjenker et lite glass iskald hvitvin på min beskjedne OBOS-balkong.

Jeg takker de makter som måtte ha gjort seg fortjent til det for R.E.M.s eksistens, og konstaterer følgende:

Det lå i korta at 80- og 90-tallets to store pop/rock-band skulle tilbake til røttene med sine første utgivelser i et nytt årtusen. Enn så lenge – vi får håpe på mange returmatcher! – er stillinga såleis:

U2 – R.E.M: 1-0

("Reveal" er i salg fra 14. mai.)

Arild Rønsen

Legg til på Nettby

Siste saker

NAME - Weird is the new cool

Poor Edward: Summerrain

Resirkulert rockjournalistikk

Guns n' Roses: Chinese Democracy

The September When: Judas Kiss

Hove er konk!