Puls - Roskildefestivalen 2001: Øl, rock og onde vindmøller

(Roskilde/PULS): Det var med store forventninger vi satt oss inn på den trange bussen på vei til København og Roskildefestivalen 2001. Jepp, der satt vi. Josse og Burn, klare for å bli rocka dritten ut av. Bussturen ned er - som alt annet - noe av greia. Der viser alle forventningene, følelsene og spenningene seg på forskjellige måter. Mens Josse satt dypt konsentrert med hodetelefoner og lange blikk ut av vinduet, satt Burn og rista og spant på hue mens han skravla vettet ut av alle som måtte befinne seg i nærheten. Sekkene våre var fullpakket, humøret var på topp, vi var i sannhet klare for en uke med musikk, øl, telt, vind, ukjente kvinner og menn, øl og jævlig god og billig mat, noe som sammen med diverse andre ting i stor grad er med på å skille Roskildefestivalen fra vår egen Quartfestival. Ingen vonde ord om Quarten eller dens arrangører, men ærlig talt, å ta betalt for overnattinger, pr person og pr telt...? Øl til 500 spenn kassa? I Roskilde betaler du 1000 kroner for billetten, ingenting for camping, ca 150 spenn for en kasse øl (litt mer på festivalområdet vel å merke) og maten er som sagt god og billig. Noe for enhver smak har de og, enten du er vegetarianer eller kjøtteter.

Mandag formiddag var vi på plass i Camp i Panna, festivalen startet ikke før torsdagen, men det er nødvendig å komme såpass tidlig for å få en noenlunde ålreit teltplass. Campingområdet er delt opp i to deler, Øst og Vest. Øst er nærmere selve festival- og konsertområdene, men våre erfaringer tilsier at om du velger å campe der, vil du måtte tåle en del mer drittlukt, søppel, og annet generelt faenskap enn om du camper på Vest.

Camping Vest ligger også i et mer åpent område, der vinden får bedre tak, noe som er en ekstremt viktig faktor da varmen ofte kan minne om tilstandende i selveste helvete. Apropos helvete, på Vest finnes det en gigantisk vindmølle. Den hever seg over plassen som et ondt tårn, med tre lange, spisse armer som sirkulerer uten stans, så lenge det blåser. Kommer du i dens vei er du ødsdømt, det sier jeg deg. Hver kveld ble vi begge overveldet over dens monumentale ondskap, der den stod, støtt som en klippe, og roterte ustanselig mens lyskastere opplyste de spisse armene undenifra. Litt av et syn! Anbefales.

Roskildefestivalen er ikke bare konserter og musikk. De aller fleste festivalgjengerne kommer både tre og fire dager før det starter. Livet i disse dagene er veldig avslappet, og helt utrolig fett. Det går stort sett ut på å handle øl, drikke det opp, vandre omkring og bli kjent med nye, ukjente, snodige og for det aller aller meste veldig ålreite folk. Festivalgjengere er kjent for å være glade, imøtekommende, rett og slett jævlig ålreite.

Tyver koser vettet av seg i såpass store menneskemengder. En veldig viktig ting å huske på er å passe godt på verdisakene sine. Man bør ha dem rundt halsen, inntil kroppen, hvor enn man går. Lar du noe av verdi ligge rundt teltet ditt, bevoktet, mens du er en tur på do eller lignende, er det stor sjanse for at det ikke ligger der når du kommer tilbake.

Livet i campen er utrolig festlig. Spesielt om man er så heldig som undertegnede, vi havnet i en camp fylt til randen av ålreite mennesker. Vill, absurd og makaber humor bidro til støle magemuskler og sterkt bedratte smilebånd gjennom hele turen. Jeg tror vi var heldige som overlevde såpass mange hodesprengninger og kniver i panna. På et tidspunkt var vi faktisk på nippet til å ringe Dr. Djembe.
Klær bli fort skitne når man lever slik. Det har arrangørene tenkt på, og innført vasking av klær som en ny tjeneste i år.

St. Thomas og Cato Salsa Experience

Før bandene begynte å komme på hovedscenene var det en del band som fikk slippe til på Campingscenen. På torsdagen spilte blant andre norske St. Thomas og Cato Salsa Experience. Sistnevnte gjorde inntrykk på oss, med stor spilleglede, godt humør, fete låter og rock'n'roll-attitude. Senere samme dag åpnet danske Palle Mikkelborg festivalen, med sin trompet og en gjeng med meget kompetente musikere bak seg.

Etter fjorårets tragiske hendelser har det vært mye oppstyr rundt sikkerheten og om hvorvidt festivalen skulle avholdes i det hele tatt. Omkring 10 millioner kroner var blitt satt inn for å øke sikkerheten. Og det har hjulpet. Årets Roskildefestival er blitt beskrevet som verdens sikreste musikkfestival. Ikke uten grunn, vi følte oss 100% trygge da vi stod foran scenen. Området foran Orange Scene er delt opp i to, hvor kompetente vakter begrenser antall folk som slipper inn. Slik blir alt press som kan føre til ulykker som den ifjor, unngått. Vaktene florerte og om vi ville ha vann var det bare å vifte med lanken.

Boder! På Roskilde er det boder så langt øyet kan se, boder med mat, drikke, skiver, klær, bandstæsj (begrenset utvalg, Limp Bizkit og Papa Roach-T-skjorter for det meste) og masse masse juggel. Ringer, halskjeder og piercinger. Man kan kan slå ihjel haugevis med timer ved å gå og titte.

Deftones

DEFTONES: Innfridde, tross dårlig lyd ( )

Den første konserten vi gikk på, var Deftones på Orange Scene. Dette hadde vi gledet oss til, Deftones er et av de bedre nu-metal-bandene og vi må vel si at de innfridde her, selv om lyden uten tvil kunne vært bedre. Bassen var overstyrt og altfor høy og ubehagelig å høre på. At bandet så ut til å kjede seg på scenen gjorde ikke ting bedre heller.

Det at lyden på Deftones var smått skuffende gjorde at vi ble spent på hvordan Tool ville høres ut, de skulle spille senere samme kveld.

Tool kom ut med ny skive for ikke så lenge siden, en kritikerrost og lytteverdig en sådan. Bandet har en gigantisk og dedikert fanskare og forventningene lå som et tykt lag over folkemengdene i minuttene før bandet kom ut på scenen.

Tool

Forventningene ble oversteget til de grader, lyden var helt utrolig og grensesprengende bra, undertegnede har aldri noen sinne hørt på maken. Det er ufattelig at det er mulig å få noe som helst til å høres så bra ut.

Medlemmene i Tool er erfarne og meget flinke, utførelsen her var plettfri, rett og slett. Inntrykkene vi fikk av Tools desperate, angstfylte og mørke musikk ble ytterligere forsterket av gitarist Adam Jones' sinnsyke animasjoner og videoklipp som ble vist på storskjermene. Definitivt en av de aller beste konsertene undertegnede har hatt gleden av å overvære.

The Gathering

THE GATHERING: Ga frysninger (Foto: Martin Burichter)

Neste dag var det nederlandske The Gathering og Madrugada som stod øverst på vår liste. The Gathering utførte en storslagen konsert, som ga oss mangt med frysninger og nakkehår-reisninger. Den kvinnelige sangerinnen Anneke van Giersbergens vakre, sterke og forførende stemme ble båret frem av fet og stemningsfull musikk, til tider rolig, til tider tung. Et lysshow uten like, og flott definert lydbilde hjalp dette til å bli en koselig opplevelse.

Madrugada

Madrugada spilte på Orange Scene litt senere, dette var en litt mindre minneverdig opplevelse, jeg tror dette bandet liker seg bedre og høres bedre ut på en mindre og mørkere scene. Deres mørke uttrykk passer ikke helt på en gigantisk scene i fullt dagslys. Gamlegutt Neil Young spilte på Orange Scene senere samme kveld, og gjorde en flott konsert. Den ble beskrevet i Jyllandsposten som Den beste konserten som noen sinne er blitt holdt på Roskilde!.

Hammerfall

Deretter ble det lørdag, og våre hjerter gledet seg stort til å overvære Hammerfall-konserten. Svenskene kjører eventyr-power-metal med alt som hører til! Gutta koste seg glugg ihjel på scenen, de hoppet og spratt og bænga uten stopp.

Det oste hest, sverd, ridder, torden og middelalderære av dem, og de hadde en borg på scenen! De sparte ikke på de pyrotekniske rekvisittene. Flammer sprutet opp i takt med musikken og vi hadde det kjempegøy. Vi fikk dessverre ikke med oss alt, for vi måtte løpe bort på andre siden av området for å titte på Mayhem.

Mayhem

MAYHEM: Full pakke (Foto: Hai Nguyen Dinh)

Mayhem kjørte også full pakke med grisehoder på påler og vokalist Maniacs sedvanlige mishandling av sitt eget legeme. De spilte bra som de alltid gjør, og lyden var i første omgang litt laber men tok seg opp etterhvert. De spilte gammelt og nytt låtmateriale og gjorde alt i alt en bra konsert. Interessant var det jo også å få høre om deres mørke planer om å ødelegge alle de kristne menneskene i Kristiansand under Quartfestivalen. Pass opp, dere som skal dit.

Bob Dylan

Senere samme dag inntok Bob Dylan Orange Scene. Han er ustoppelig, den mannen. Få kan matche hans antall avholdte konserter, og han ser ikke ut til å bli lei heller. Han koste seg tydelig på scenen her ikveld, og serverte oss storslagere som "All Along The Watchtower", "Just Like A Woman", "Like A Rolling Stone" og "Knockin' On Heaven's Door". Det er alltid en stor opplevelse å se denne levende legenden live, og dette var inget unntak.

The Haunted

Midt på natta spilte The Haunted, et av Sveriges største thrashmetalband, dannet av medlemmer fra legendariske At The Gates. De spiller en fornøyelig blanding av nyere og gammel thrash- og deathmetal med kjapp rytmikk.

Live var de fete å se på. De likte seg tydeligvis på scenen her midt på natta, og de var en temmelig god del tøffere enn Christian Strand. De kom, de spilte rompene av oss og gikk. Rett og slett! Sånn skal det være, lenge leve metall!

Natt til søndag ble Burns sjel besatt av ånder fra den onde vindmølla, og han fikk derfor ikke med seg Queens Of The Stone Age på søndag formiddag. Josse, derimot, var der og koste seg stort. Bandet spiller oppløftende, fengende og fet stonerrock som er bra for kropp og sjel og det fungerte finfint live.

Apocalyptica

Senere inntok Apocalyptica Grønn Scene med sitt lange hår og sine celloer. Apocalyptica er uten tvil en ganske skrudd gjeng. At noen i det hele tatt finner på å spille Metallica, Sepultura, Slayer (for å nevne noen) på fire celloer er temmelig sykt i seg selv. At celloen er utstyrt med pickups og foret med distortion gjør det ikke mindre sykt.

Lite overrasket ble vi heller ikke da et par av guttene reiste seg opp og løp rundt på scenen samtidig som de spilte! Der satt de, fire cellister og banga som ekte metall-gitarister. Viktig er det også å nevne at deres egenkomponerte låter er minst like metall som coverlåtene. De avsluttet majestetisk med å spille en forvridd versjon av klassikeren "Dovregubbens Hall"!

The Cure

THE CURE: Verdig avslutning ( )

Dagens, og kanskje hele festivalens høydepunkt var for mange The Cure. De var et av bandene som ikke fikk spilt i fjor på grunn av det som skjedde. Vokalist Robert Smith beskrev den dagen ifjor som en av de verste i hans liv og var forståelig nok nervøs foran årets opptreden. Konserten var storslagen, stemningen var nærmest perfekt, solen var på vei ned og bandet spilte sin melankolske poprock med innlevelse og følelse. Det var meget behagelig å høre på og en mer enn verdig festivalavslutning for vår del.

Etter The Cure var det på tide å pakke ned teltene våre og sette ut på hjemreisen. Det var en litt vemodig stund, der alle i campen satt rundt de nedpakkede teltene med en siste pils og sang på camp-sangen "Kniv I Panna".

Hjemreisen gikk stort sett ut på å fordøye gigantiske mengder med inntrykk og refleksjoner. Vi var sinnsykt trøtte og slitne på veien tilbake, og tankene våre fløt fritt, de var mye innom senga som venta oss, og dusjen, med varmt vann og forheng og såpe og shampoo og balsam. Den påfølgende natta sov undertegnede bedre enn på hundre år.

Og vi gleder oss til neste år.

Josse & Burn

Legg til på Nettby

Siste saker

NAME - Weird is the new cool

Poor Edward: Summerrain

Resirkulert rockjournalistikk

Guns n' Roses: Chinese Democracy

The September When: Judas Kiss

Hove er konk!