Puls 10.06.99

( )

Tips noen om denne saken

Les også

Backstreet Girls: Let The Boogie Do The Talking (DVD) (13.04.10)

Backstreet Girls til kontinentet (11.06.01)

Klanens 10-års jubileum - Det Åpne Teater - Backstreet Girls (18.05.01)

Pøbelrock-festival i Trondheim (11.05.01)

Hyllestkonsert til Joey Ramone 8. mai (23.04.01)

Backstreet Girls: Tuff Tuff Tuff (18.04.01)

"Krisa" har slutta i Backstreet Girls (19.10.99)

Backstreet Girls: Hellway To High (05.10.99)

Fekale Brekninger: Toilet Rocker (7’’ sgl) (22.09.99)

Helvete er løs! (15.09.99)

Norges tøffeste liveband, folkens! (08.03.99)

Endelig, Backstreet Girls! (17.02.99)

Ubetalelig, Backstreet!

Petter Baarli blir bare bedre og bedre. Nå nekter han konsekvent å velge de enkle løsningene. Like forbanna blir resultatet pur rock’n’roll.

Men først hadde bookinga på Smuget valgt å presentere Mad Above. Strøkent med nye navn på plakaten, men noe support å snakke om ble det ikke. Etter fire låter, og etter at alle de pene damene hadde forlatt lokalet, sa vokalisten de forløsende ord:

- Vi klarte å tømme lokalet temmelig fort... det er vår egenskap.

Mulig det, mulig det – men kanskje likevel feil...?

Mad Above spiller høyt, veldig høyt – og gjør det bevisst vanskelig. Verset i 16/8 og refrenget i 12/8, liksom. Slikt kan være imponerende, og sikkert veldig gøy for musikerne – men ikke alltid like underholdende for publikum. Stilmessig snakker vi Led Zeppelin møter Smashing Pumpkins møter Pantera. Mot slutten låt det direkte surt, og da – om ikke før – var løpet slutt for alvor.

Men så, da – the fabulous four, Backstreet Girls. Makan til rockeband! De har stil, de har tyngde, de er rock’n’roll; fra Krisas og Tertes fjellstøe komp til vokal-Müllers ravnsvarte lugg. ”She’s So Bad”; du får ikke bedre musikk i den streite rock’n’roll-sjangeren. Og hvilket kor Petter Barrli servererer!

Eller ”Back In Jail”. I slike stunder er Backstreet Girls den egentlige AC/DC-utgaven av Chuck Berry. Da merker vi oss også at Petter’n takler rollen til fingerspissene – nettopp ved å la være å agere gitarhelt hele tida. Istedet får han tre akkorder til å låte som alle tonene som til nå har fått plass i dette univers.

Her ruller seks’erne som klinkekuler. Men hvor f... blir’e av skiva?!?!?

Arild Rønsen

Siste saker

Killing Joke - MMXII

DumDum Boys: Ti Liv

Beach House: Bloom

Marilyn Manson - Born Villain

Diskord: Dystopics

Kent: Jag Är Inte Rädd För Mörkret