Puls - Hallelujah, Abel!

(Oslo/PULS): Han er et eventyr. Norge har aldri tidligere hatt ei sånn pop-stjerne - og aldri har så mange nordmenn fått oppleve sin største yndling på scenen. To utsolgte hus på Oslo Spektrum, over 16.000 solgte billetter... Det er jo helt vilt! Gudene skal vite at Abel ga oss valuta for penga så det holdt.

Det kan være vanskelig å skjønne hva 16.000 billetter innebærer. Det er sånt man tenker er foreholdt Tina Turner, Elton John og Paul McCartney. Kunne Aerosmith solgt 16.000 billetter i Oslo? Neppe.

Men Morten Abel kan. Det er da jeg finner grunn til å trekke fram anmeldelsen Abel fikk i PULS for drøyt to år siden. Vi er såvidt inne i adventstida, kalenderen står på 1999 - og vi skriver:

- Er det Rockefeller som stadig blir mindre, eller er det jeg som blir større...? Morten Abel undra seg foran en stappfull sal. (...) Morten Abels konsert på Rockefeller 4. desember er den i særklasse beste norske popkonserten jeg har vært på. Han har ikke kjørt fra sine kolleger med ei runde eller to, han befinner seg i en annen galakse.

Når vi skriver 2002 er altså Rockefeller definitivt blitt for liten. Ellers er karakteristikkene fra den gang faktisk temmelig presise. Abel befinner seg i klassen for ultrastjerner.

Men la oss begynne med begynnelsen. Han drar nemlig med seg Kaizers Orchestra landet rundt, og det sømmer seg faktisk. De spiller ganske annerledes musikk enn Abel, men likhetspunktene er i sannhet mer vesentlige:

- De skriver hedundrande gode låter!
- De har karisma herfra til evigheten!
- De er herlig ubeskjedne!

(Her på PULS kommer denne utviklinga faktisk ikke som noen overraskelse. Vårt første møte med Kaizers, sommeren 2000, kan du lese om her.)

Kaizers Orchestra feier gulvet med de fleste, også på en diger scene som Spektrums. Oljefat og hammere - og den snertne lille bordlampa som er plassert oppå orgelet, ikke minst den! - gjør seg unektelig som interiør. Den som kommer forbi dette bandet, og ikke stopper opp for å ta dem nøyere i øre- og øyesyn - han eller hun har antageligvis gått inn transe a la Roskildefestivalens fjerde døgn.

Kaizers Orchestra presser seg liksom fram, som Stalins artilleri i retning Berlin 1945. Vi går rett fram, samma hvem vi støter på. Hallelujah, sier jeg. Det er praktfullt! Måtte deres korstog bli seierrikt, gjerne i retning Berlin! Jeg har en sterk følelse av at nettopp tyskerne intuitivt vil skjønne hvilket vidunderlig band Kaizers Orchestra er.

Nå: Abel.

Han tillater seg å hente låter fra hele sin solokarriere. Mer enn det; med "Out Of Flames" er han tilbake til sin tid i power-trioen Peltz. Det var etter The September When, og akkurat de låtene lar han klokelig nok få hvile i fred - enn så lenge.

Han tar av med "Welcome Home", og det tar liksom tre sekunder å skjønne hvilken vei dette må gå. Hvilket band han har i ryggen! Du som fortsatt har til gode å se dem på deres triumfferd; legg spesielt merke til gitaristen helt ute på venstre scenekant. Inge Helland heter han, og er den kuleste gitaristen jeg har sett på denne sida av Keith Richards. Alt han gjør er magisk! Riffene er uovertrufne, og de kommer uten unntak akkurat når de skal komme. Det vil si; som regel denne lille anelsen i seineste laget, den ørlille forsinkelsen som gjør at det svinger. Noe som inn i helvete!

Introen til "Beautiful" er passelig moderne, nesten-rap - og hele tida kommuniserer han fantastisk med sitt publikum. Music is communication - ay, iay, iay.

Når så Prepple dukka opp, for å synge "Hodet Over Vannet" - kunne livet da bli bedre? På ingen måte! Jeg gjentar: Abel er konge; dude of all dudes.

Som anmelder hender det, det er bare å innrømme, at man håper det ikke blir ekstranummer. Abel og hans band kunne gjerne ha fortsatt å spille inn i svarte natta, men det føltes likevel helt riktig da de avslutta med hyllesten til galskapen; Prince-pastisjen "Stay Crazy".

Galskap? 16.000 nordmenn på konsert for å se en nordmann? Leve galskapen!

Dette spilte han:

Welcome Home
Died In Germany
You Are The One Lalala
Beautiful
Music Is Communicating
Let The Good Times Roll
Hard To Stay Awake
Hodet Over Vannet
Lydia
Out Of Flames
Be My Lover
Dude Of All Dudes
Don't Forget To Dance
Tulipz
Helicopter
I'll Come Back And Love You Forever
Stay Crazy

Arild Rønsen

Siste saker

Motorpsycho and Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

DUNDERBEIST - BLACK ARTS & CROOKED TAILS

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret