PULS
Add to Google
litteraturplatermarkedkommentarermagasinquiznyhetersoekforsidennyhetsbrevfilmkonserterintervjuer


Puls 19.03.02


UNNI WILHELMSEN: Ikke jazz. Kanskje akkurat derfor. Foto: Lena E. Pedersen ( )


Unni Wilhelmsen m/Jan Gunnar Hoff Trio

Tips noen om denne saken


Les også

Unni Wilhelmsen: 7 (07.06.10)

Unni Wilhelmsen blant venner (06.11.09)

Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møter fersking (19.03.08)

Unni Wilhelmsen: Til Meg (03.12.06)

Unni Wilhelmsen: Hurricane's Eye (30.09.03)

Når Unni Wilhelmsen blir provosert (19.08.03)

Unni Wilhelmsen på kurs (12.08.03)

Unni Wilhelmsen: Disconnected (26.02.01)

Unni Wilhelmsen i Harry-land (26.02.01)

Kosekveld med Unni (10.11.00)

Unni Wilhelmsen on tour (31.01.00)

Unni Wilhelmsen: Back In The Blonde (18.01.00)

Unni Wilhelmsen gratis - på nett (13.01.00)

Unnis jul (23.12.98)

Jazz på Unni Wilhelmsen-måten

(Oslo/PULS): -Jeg er jo ingen jazz-sanger, sa Unni Wilhelmsen nesten unnskyldende for å ”forklare” at hun hadde omgitt seg med Bodø-pianisten Jan Gunnar Hoff og hans trio. Er'e så viktig 'a?

For meg er Unni Wilhelmsen en av de ytterst få som har kvaliteter som gjør at hun på sitt aller beste kan sammenliknes med for meg bortimot geniale Joni Mitchell. Mitchell er heller ikke noen jazzsanger, men har i løpet av sin karriere både sunget jazz og samarbeida mye med jazzmusikere, som for eksempel Charles Mingus, Jaco Pastorius og, de seineste åra, trommeslageren Brian Blade.

Hvorfor skulle ikke da også Unni Wilhelmsen og hennes musikk egne seg i jazzselskap? Svaret er at det gjør både hun og musikken.

Repertoaret besto i all hovedsak av Wilhelmsens eget stoff, presentert på et meget sjarmerende og svært så åpenhjertig vis, samt standardstoff som ”Cry Me A River”, ”Just The Way Look Tonight” og Michel Legrands nydelige ”Once Upon A Summertime”, i tillegg til en coverlåt inspirert en annen av Wilhelmsens favoritter, Shawn Colvin.

Wilhelmsen prøver ikke å gjøre seg til noe hun ikke er, men måten hennes å uttrykke seg på egner seg flott i denne settingen.

Tangentmann i særklasse Jan Gunnar Hoff, bassist Dag Erik Pedersen og trommeslager Finn Sletten hadde gjennom elegante arrangement skapt en ramme for Wilhelmsen som passa både henne og musikken hennes utmerket. Dessuten fikk alle tre muligheter til å vise hva de står for, og vi blei ikke akkurat overraska over at vi hadde med tre langt framskredne improvisatører å gjøre – med unntak for Pedersen, som vi hørte for første gang, og som gjorde et meget fordelaktig inntrykk.

- Takk for at dere kom og sånn, sa frøken Wilhelmsen til det meget velvillige publikummet mot slutten. Vi returnerer gjerne med å takke for at vi fikk komme, og gleder oss veldig til neste gang med Wilhelmsen, Hoff & Co i jazztapning. Om Unni Wilhelmsen er jazz-sanger? Så langt i fra, men det gjør overhodet ingen verdens ting – heller tvert i mot.


Tor Hammerø





submit to reddit





Siste saker

VAN HALEN - A DIFFERENT KIND OF TRUTH

Noctorum: Honey Mink Forever

DEADMAN - TAKE UP YOUR MAT AND WALK

En godt krydret Cabaret

The Great Big Taters: Setback Catalyst (EP)

RIVAL SONS - PRESSURE AND TIME