|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 18.07.02
( ) Les også |
Med frihet til å velge - Det er viktig å spille solo, alle burde gjøre det, man finner ut mye om seg selv – hva en holder på med. Jeg er med i mange band med forskjellige utrykk og definerer meg selv når jeg spiller solo, sier Paal Nilsen-Love - årets Artist in Residence i Molde. Etter to år hvor internasjonale artister (Pat Metheny og Herbie Hancock) har fylt rollen som Artist in Residence bestemte Moldejazzen at årets gjest skulle være en ung norsk musiker. Æren tilfalt Paal Nilssen-Love, den virtuose trommeslageren som spiller i utallige band og håndterer mange ulike sjangere. Fireflate/Puls møtte Paal Nilssen-Love midt i festivalen. De første dagene har vært hektiske for trommeslageren med mye oppmerksomhet fra presse og hektisk konsertvirksomhet. Paal Nilssen-Love skal spille syv konserter med seks forskjellige ensembler i løpet av festivalen. - Det har vært hektisk, forteller Paal Nilssen-Love, jeg har ikke vært med på noe så hektisk før. Egentlig kunne jeg tenkt meg å fortsette, det blir så tett – intenst. Søndag er det slutt, da må jeg fordøye det, tror det kan bli noen tomme stunder da. Men Paal Nilssen-Love gleder også seg til ferie etter den innholdsrike uken. - Dette har vært veldig annerledes enn jeg er vant til – det å være så profilert. Det er litt uvant å hoppe fra intervju til intervju. Det er en intens del av det å være Artist in Residence. Festivalen har gitt Paal Nilssen-Love stor frihet til å velge medmusikanter. - Ja, jeg vil si at jeg har fått frie tøyler. Festivalledelsen kunne lagt føringer på programmet, det er ikke alltid så bra. Atomic var booket inn fra før og så ba de om en solokonsert. Grunnen til at jeg valgte de bandene jeg gjorde, var at jeg ville velge hvilke av bandene som skulle profileres. Det var også derfor jeg valgte å ha med Sten Sandell Trio på radioen isteden for Atomic. Det er svært ulike band Paal Nilssen-Love spiller med denne uken, fra friimprovisasjon til melodisk stoff. - Jeg føler at jeg må holde på med ulike ting for å ha et forhold til spillestilene. Energien er der uansett – eller bør være der, det er felles, men det må finnes en frihet. Lørdag skal Paal Nilssen-Love spille solokonsert – på trommer, ikke akkurat hverdagskost. Han har gitt ut en soloplate, "Sticks And Stones", som har fått god mottagelse, og siste konserten gjør han alene. Når Paal Nilssen-Love spiller solo er det en prestasjon som har mye til felles med toppidrettsutøveren. - Det jeg tenker mest på om dagen er om fysikken kommer til å holde. Man går på med høyt energinivå i starten, og når jeg har øst ut i ti minutter hender det at fingrene ikke strekker til. Men det går bra, følelsen kommer tilbake igjen etter en stund. Så kommer man inn i en energi hvor idéene strømmer på. Noen ganger tror man at man har spilt i ti minutter, så har man spilt i 20 – da funker det. Men man har ingen andre å støtte seg på i løpet av det 40 –50 minuttene man spiller. Som trommeslager har man ikke samme melodiske utgangspunktet som andre instrumentalister, men det finnes mange klanger i trommene også. Paal Nilssen-Love kan fortelle at trommesettet har et større spenn tonalt enn et piano. - Bare tenk på de mørke tonene i basstrommene i forhold til sinustonene du kan få på symbalene. - Det er viktig å spille solo, alle burde gjøre det, man finner ut mye om seg selv – hva en holder på med. Jeg er med i mange band med forskjellige utrykk og definerer meg selv når jeg spiller solo. Paal Nilssen-Love spiller i mange ulike band, rundt ti stykker. I tillegg kommer alt det andre.
- Jeg må spille i mange band, det er viktig musikalsk for å få med hele spennet. Selv om jeg jobber med mange får man kontinuitet i det. Man spiller sammen to-tre uker i halvåret – reiser på turné og gir ut plate. Plater fungerer som visittkort. Man må ha spilt inn plate for å få spillejobber. I løpet av festivalen hører Paal Nilssen-Love en del konserter, men det er ikke alltid uproblematisk. - Hvis jeg hører en bra konsert rett før jeg skal spille selv tar det fort fokus. Hvis man hører musikk som blir intens, tror man fort at man skal gjenskape det på egen konsert. Men det å gå på konsert etter å ha spilt egen konsert kan også være nedtur. Når man har gitt så mye selv orker man ikke å høre noen som ikke spiller ut. Brått må Paal Nilssen-Love løpe ut, han skal på lydprøve. Ny konsert venter – og sånn skal det være hele resten av uken. Ann Iren Ødeby  Legg til på Nettby   Share  |
Siste saker Guns n' Roses: Chinese Democracy |
