|
Hjelp oss å prøvekjøre Puls' Kalender. Tilbakemeldinger: mathias@puls.no |
|
Puls 20.07.02
The international press under årets Moldejazz. Foto: Puls ( ) Les også |
The international press 2002: Dan Quellette, Down Beat På Moldejazzen for to år siden konstaterte Michael Bourne, utsendt fra Down Beat, at han var ”the international press”. I år er det Dan Quellette, som sammen med Washington Posts utsendt som forsvarer denne skribentgruppen. Quellette er en erfaren jazzjournalist – han har vært knyttet til Down Beat siden 1987, og på frilansbasis har han skrevet for flere andre tidsskrifter og ledet jazzprogrammer på radiostasjoner i USA. Quellette besøkte VossaJazz i 2000, og gjennom sine gode kontakter med det norske generalkonsulatet i New York, lot det seg gjøre med årets Molde-besøk. Det var ikke minst møtet med norske musikere på Voss, og spesielt Paal Nilssen-Love, at interessen for vår hjemlige jazz vakt for alvor. Og nettopp Nilssen-Love følger han nøye i Molde. Vår samtale kom til å handle en del om hvordan en fra USA opplever og får kjennskap til europeiske musikere, også i lys av de siste årenes ansatser til debatt hvor de nye tingene foregår. - Min aller viktigste kilde er hva jeg hører live, konserter og på klubber, sier Quellette, som dessuten mottar 20-50 cd-er pr uke. Det sier seg selv at han ikke rekker å sjekke alt; dessuten lytter han også på popmusikk. Derfor blir nettopp musikerne live så viktig – og samtidig begrenser muligheten for å høre det ny musikk fra Europa. Men festivalbesøkene hjelper. - Min interesse for europeiske musikere startet med italieneren Gianaluigi Trovesi etter at jeg fikk tilsendt en Soul Note-utgivelse, og senere har jeg hørt Trovesi tre ganger på konsert, bl.a. på Voss og på Haag-festivalen for noen uker siden. Michael Brecker har nevnt i intervjuer her i Molde at Farmer´s Markets utgivelse på merket Winther&Winther er den viktigste innspillingen han kjenner til. Dette kan være starten på en interesse for musikk som ellers ikke blir spilt på radiostasjoner eller anmeldt i amerikanske jazztidsskrifter. Og for å motvirke at det ender med bare slike enkeltstående anledninger, blir muligheten til å høre annen musikk på europeiske festivaler viktig for meg. Her i Molde har jeg hørt flere slike i tillegg til Nilssen-Love, ikke minst Arve Henriksen og Atomic-bandet. Gjerstad/Brötzman ga meg imidlertid mindre. Hvis jeg sier at jazzens utvikling fram til omkring midt på 70-tallet kan ha hatt en slags tidslineær og periodisk utvikling (for eksempel 10-årsperioder), primært innenfor amerikansk jazz, er utviklingen deretter preget av jazzens egentlige internasjonalisering, med selvstendige bidrag fra mange kanter av verden utenfor USA, ikke minst Europa, hvordan vurderer du en slik beskrivelse? - Jeg er ganske enig i beskrivelsen. En slik utvikling skaper selvsagt diskusjon om hva som er jazz og ikke, og det kan være et viktig aspekt ved den svake interessen i USA for europeisk jazz som ikke bygger så klart på amerikanske uttrykksformer og tradisjoner. Og det samme handler jo også om kritikken og kontroversene i flere tiår om for eksempel ECM, og Stuart Nicholsons artikkel i New York Times om det nye i jazzen ikke skjer i USA, skapte mange forutsigelige reaksjoner blant kritikere i USA. Jeg er imidlertid mye enig i Nicholsons framstilling av utviklingen kanskje særlig på 90-tallet. Det er derfor synd at mye av den amerikanske diskusjonen bygger ukritisk på Wynton Marsalis´ krav til at musikk skal være jazz – at musikken skal bygge på blues og den skal swinge i relativt tradisjonell mening. - I det hele tatt mener jeg at mange av de amerikanske reaksjonene vitner om en selvtilstrekkelig arroganse, spesielt overfor kreative europeiske musikere. Det er viktig at både musikere og journalister er ”adventurous listeners”, med nysgjerrighet som ledetråd. Da vil man også kunne høre i hvor stor grad den nye elektronisk baserte improvisasjonsmusikken bygger på 70-tallets Miles Davis, en Miles-periode som fortsatt er undervurdert, etter min mening. Til høsten kommer en cd-boks med opptak fra Miles-konserter i Montreux fra på 70- og 80-tallet. Jeg har hørt utdrag av disse opptakene, og jeg er sikker på at de vil vise Miles´ fortsatte aktualitet. Steinar Kristiansen  Legg til på Nettby   Share  |
Siste saker Guns n' Roses: Chinese Democracy |
